Ragnar Skancke

Ragnar Skancke
	Ragnar Skancke, ukjent datering.; Foto: NTNU Universitetsbiblioteket
Født	9. nov. 1890; Ås kommune
Død	28. aug. 1948 (57 år); Akershus slott og festning; Henrettelse
Beskjeftigelse	Ingeniør, professor, politiker
Parti	Nasjonal Samling (–1945*)
Nasjonalitet	Norge
	Norges kirke- og undervisningsminister
	1940–1944
Regjering	Terbovens kommissariske statsråder,; Quislings NS-regjering
	Ragnar Skancke på Commons

Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 på Ås, henrettet 28. august 1948 i Oslo) var en norsk ingeniør, professor i svakstrømsteknikk ved NTH og politiker (NS). Han var også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Han er den siste som er henrettet ved dom i Norge.

Liv og arbeid

Bakgrunn

Skancke var født på Ås, og markerte seg som en pioner i radarforskningen. Han meldte seg inn i NS i 1933.

Ved Universitetet i Göttingens 200-årsjubileum i 1937 representerte Skancke NTH. Til stede var også professor Birger Meidell og rektor Didrik Arup Seip, begge fra Universitetet i Oslo. Den tradisjonelle akademiske prosesjon var dominert av marsjerende studenter i SS-uniform og hakekorsfaner. Dette var et viktig nazistisk propagandashow hvor akademikere fra hele Europa deltok. Universitetene Oxford og Cambridge nektet imidlertid å være med.

Politisk virksomhet under krigen

Skancke var utnevnt til arbeidsminister i Vidkun Quislings 9. april 1940-regjering, kommissarisk statsråd ^[3] og kirke- og undervisningsminister i Quislings nasjonale regjering (1942–45) under Andre verdenskrig. Et vendepunkt er den 11. september 1941 da statsråd Skancke innkalte alle ansatte og studenter til et tvungent møte. Han ville gi «friheten og sannheten» ved universitetet bedre vilkår. På dette møtet ble rektor og Kollegiet avsatt. Ikke lenge etter ble også studentenes representanter kastet.

Skancke var blant Quislings mest trofaste støttespillere, og han gikk svært langt for å ensrette statskirken og undervisningsvesenet. Men det var ikke han som tok initiativet til å deportere lærerne til Finnmark. Han var tvert imot uenig i deportasjonen.

Kirkepolitikken overlot han i stor grad til sin ekspedisjonssjef Sigmund Feyling.

Landssviksoppgjøret og dom

Skancke ble overraskende 21. mai 1946 enstemmig dømt til døden for landssvik.^[4] Etter at Høyesterett 27. mars 1947 opprettholdt dødsdommen forsøkte Skancke å få saken gjenopptatt. Det ble fremlagt mange nye bevis, og nye vitneforklaringer ble opptatt. Under dette arbeidet ble en avskrift av kapitulasjonsavtalen 1940 for første gang dokumentert i det norske rettsoppgjøret. Mens dette pågikk, endret klimaet i rettsoppgjøret seg betraktelig og det ble reist sterke benådningskrav, bl.a. i opprop undertegnet av mange prester og lærere. Men alle søknader om benådning ble avslått.

Av de ledende NS-medlemmene var det ved siden av Skancke bare Vidkun Quisling og en annen NS-leder, Albert Viljam Hagelin, som ble dømt og henrettet ved skyting. I ettertid ble disse dommene kontroversielle, siden dødsstraff ble gjeninnført i det norske rettssystemet av eksilregjeringen mot slutten av krigen for å kunne håndtere etterkrigsrettssakene. Skancke ble, som den siste i det norske rettsoppgjøret, henrettet på Akershus festning 28. august 1948, 58 år gammel.

Tillegg:

Avskrift av Ragnar Skanckes siste brev til vennene – brevet er datert 27. august 1948:

Kjære A...!
Da vi skiltes idag, så trodde vel ingen av oss at dette skulle skje. Og allikevel har jeg lenge vært forberedt på at det kunne skje. Jeg tror på en styrelse i alt og også dette har en mening.
Alt hva vi i denne lange tiden har snakket om og drømt om, vil nok komme til å skje. Jeg har vært tro mot min overbevisning – jeg kunne ikke svikte den, og jeg håper og tror at mit liv ikke har vært forgjeves. Historiens dom er ikke alltid samtidens dom.
Så sender jeg deg og Sundlo og Dahlen og alle de andre gode venner en siste hjertelig hilsen med takk for alt. Dahlen må hilse alle venner i Trøndelag på det hjerteligste. I mine siste timer er dere alle sammen i mine tanker og jeg ber Gud velsigne dere. En særlig takk til deg kjære A... for ditt gode vennskap og hjertelag.
Og så ønsker jeg dere – kjære venner – alt godt i framtiden.
En siste hjertelig hilsen fra R. Skancke (sign.)

Referanser

^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ragnar_Skancke^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ragnar Sigvald Skancke, Norsk biografisk leksikon ID Ragnar_Skancke, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Terboven, Josef (1940). Nyordningen i Norge: Reichskommissar Terbovens tale 25. sept. 1940. Oslo: I kommisjon hos: Stenersen. s. 25.
^ Om landssvikoppgjøret: innstilling fra et utvalg nedsatt for å skaffe tilveie materiale til en innberetning fra Justisdepartementet til Stortinget : utvalget oppnevnt 22. desember 1955, innstilling avgitt 11. januar 1962. Oslo: Departementet. 1962.

Eksterne lenker

(en) Ragnar Skancke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Ragnar Sigvald Schankes private arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket

[hash-536f5ceef8b90e8a0695facf11a289237b00cf31-1] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ragnar_Skancke^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-122562259adce34654e54df8d06e06dd7135f8b9-2] Norsk biografisk leksikon, oppført som Ragnar Sigvald Skancke, Norsk biografisk leksikon ID Ragnar_Skancke, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[JT-3] Terboven, Josef (1940). Nyordningen i Norge: Reichskommissar Terbovens tale 25. sept. 1940. Oslo: I kommisjon hos: Stenersen. s. 25.

[RO-4] Om landssvikoppgjøret: innstilling fra et utvalg nedsatt for å skaffe tilveie materiale til en innberetning fra Justisdepartementet til Stortinget : utvalget oppnevnt 22. desember 1955, innstilling avgitt 11. januar 1962. Oslo: Departementet. 1962.

[1]

[2]

[3]

[4]