(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Dvergmoskusdyr – Wikipedia Hopp til innhold

Dvergmoskusdyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dvergmoskusdyr
Javadverghjort (T. javanicus)
Nomenklatur
Tragulidae
Milne-Edwards, 1864
Populærnavn
dvergmoskusdyr,
musehjorter,
tragulider
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
UnderordenDrøvtyggere
Økologi
Antall arter: 10
Habitat: terrestrisk, jungel og tropisk skog i monsunbeltet
Utbredelse: Afrika, Sør-Asia og Sørøst-Asia
Inndelt i

Dvergmoskusdyr (Tragulidae) er en liten basal familie med spesielt småvokste drøvtyggere (Ruminantia) som lever i Afrika, Sør-Asia og Sørøst-Asia. Familien består av tre slekter, men antallet arter regnes ikke som endelig avklart. Her følger vi Handbook of the Mammals of the World og regner med ti arter.[1][2][3][4] Ikke alle artene har imidlertid fått norsk navn.

Biologi

Dvergmoskusdyr har ikke den samme firedelte magen andre drøvtyggere har, men derimot en tredelt mage som mangler den tradisjonelle bladmagen (omasum).[5]

Dyra er så små at de ofte benevnes som musehjorter. De asiatiske artene veier normalt 0,7–8 kg, mens den afrikanske (vannmoskusdyr) veier 7–16 kg. Artene bærer verken horn eller gevir. Pelsen er kort og glatt og som regel brun i en eller annen nyanse på oversiden og hvit på buksiden. Noen arter har lyse eller hvite striper i det brune, mens andre kan ha lyse eller hvite prikker eller begge deler. Mulen er hårløs. Kroppen er kort og kompakt og ekstremitetene tynne og spinkle. Dvergmoskusdyr mangler de typiske kjertlene på snuteryggen og framlemmene, slik de fleste andre drøvtyggere har.[5]

Dvergmoskusdyr er mye mindre enn sine slektninger i moskushjortfamilien (Moschidae), men også dvergmoskusdyr har hoggtenner i overkjeven. Hoggtennene er seksuelt kjønnsdimorfe, i det hannens er ganske lange og kurva, mens hunnens er mindre. I likhet med kveg og hjort har de et komplett sett med fortenner i underkjeven, men i overkjeven er fortennene erstattet av en hornplate. Jekslene er selenodonte og tannformelen er 0/3, 1/1, 3/3, 3/3 = 34.[5]

Artene i denne familien er svært sky og lever normalt solitært, og de er som regel nattaktive.[6] Om dagen hviler de i den tette underskogen, noen også i lave greinverk på egnede trær.[6] Habitatet består av skog med tett underskog. Artene er primært planteetere og eter mest friskt gress og blader, men de kan også spise frukt, og den afrikanske arten kan også ete små virvelløse dyr, fisk, små pattedyr og av og til også kadavere.[5]

Inndeling

Inndelingen følger Bibi (2013).[3] Navn i parentes er kun foreløpige beskrivelser på arter som mangler norsk navn.

Treliste

Referanser

  1. ^ Meijaard, E. Family Tragulidae (Chevrotains) in Handbook of the Mammals of the World Vol. 2 (eds Wilson, D. E. & Mittermeier, R. A.) 320–334 (Lynx Edicions, 2011).
  2. ^ Groves, C. P. & Grubb, P. Ungulate Taxonomy (Johns Hopkins University Press, 2011).
  3. ^ a b Bibi, F. (2013). A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. BMC evolutionary biology, 13(1), 166. https://doi.org/10.1186/1471-2148-13-166
  4. ^ Sarvani, R.K., Parmar, D.R., Tabasum, W. et al. Characterization of the complete mitogenome of Indian Mouse Deer, Moschiola indica (Artiodactyla: Tragulidae) and its evolutionary significance. Sci Rep 8, 2697 (2018). https://doi.org/10.1038/s41598-018-20946-5
  5. ^ a b c d Myers, P. 2001. "Tragulidae" (On-line), Animal Diversity Web. Accessed November 04, 2020 at https://animaldiversity.org/accounts/Tragulidae/
  6. ^ a b Donald R. Prothero, Scott E. Foss (2007). The Evolution of Artiodactyls (illustrert utg.). JHU Press. s. 367. ISBN 9780801887352. 

Eksterne lenker