Amazonasregnskogen

Regnskogen i Amazonas er verdens største regnskog og ligger i Sør-Amerika. Området er på 6.8 milioner km² (mer enn tyve ganger Norges areal) og utgjør over halvparten av jordas gjenværende regnskogsområder. Skogen dekker områder i 9 ulike land (Brasil, Colombia, Peru, Venezuela, Ecuador, Bolivia, Guyana, Surinam og Fransk Guyana) og har gitt navn til delstater eller provinser i 4 av disse landene.

En sjelden perle

Amazonas har et stort artsmangfold. Bare i brasiliansk Amazonas finnes en sjettedel av hele klodens registrerte plante-, fiske-, fugle- og dyrearter. Frem til nå er omlag 40 000 plantearter, 3000 fiskeslag, 1294 fuglearter, 427 arter pattedyr, 428 amfibiearter og 378 retilarter blitt vitenskapelig klassifisert i regionen. Samtidig er Amazonas truet fra mange kanter. Regnskogen brennes og hugges ned til fordel for beitemark, soyaplantasjer, jordbruk, gruvedrift, veier og tømmerdrift. Elvene forurenses av oljeproduksjon, sprøytemidler og ulovlig gullgraving. Dette fører til at det hver dag forsvinner et ukjent antall plante- og dyrearter. Mange av disse er fremdeles ikke vitenskapelig registrert. Forholdene for de over 400 urfolksgruppene blir stadig vanskeligere.

Elva, skogen og dyrelivet

Amazonas er verdens største elvesystem. Amazonas, med sine 650 mil, er ikke verdens lengste, men i vannføring er Amazonas suverent størst. Elva drenerer en tredjedel av hele Sør-Amerika, og har ved utløpet en vannføring som tilsvarer en femtedel av alt ferskvann som føres ut i verdenshavene. Med tusenvis av bielver danner Amazonas et nettverk av vann med et imponerende liv. Bare i brasiliansk Amazonas er det oppdaget 2657 fiskearter, noe som tilsvarer 11 prosent av alle registrerte fiskearter i verden, og stadig oppdages det nye.

Amazonasbassenget domineres av tropisk regnskog. Det varme og fuktige klimaet gir grunnlag for en svært variert vegetasjon. Bare i brasiliansk Amazonas er det påvist over 55 000 frøbærende planter. Det tilsvarer 22 prosent av verdens registrerte plantearter. Klimaet er én årsak til mangfoldet i Amazonas, en annen er at regnskogen er et svært gammelt økosystem. Vegetasjonen i Norge har vokst fram siden siste istid, en periode på omtrent 10 000 år. Regnskogen i Amazonas har utviklet seg uavbrutt i 15 millioner år. Det resulterer i at hver plante finner sin lille nisje tilpasset små variasjoner i temperatur, lys, fuktighet, vind, osv. De spesialiserer seg også i forhold til andre planter og dyr.

Det er et svært rikt dyreliv i Amazonas. Det er registrert 502 forskjellige pattedyr, 1677 fugler og over 600 amfibier i brasiliansk Amazonas, noe som tilsvarer respektivt 11, 17 og 15 prosent av verdens katalogiserte arter. Siden næringsstoffene i regnskogen hovedsakelig er bundet i vegetasjonen, og ikke i jordsmonnet som i Norge, lever mange av dyrene i trærne heller enn på bakken. Ett eksempel er dovendyret som tilbringer mesteparten av livet opp ned i tretoppene.

Urfolkene i Amazonas

I dag finnes det mellom 400 og 500 ulike urfolk i Amazonas, fordelt på alle de ni landene som regnskogen strekker seg over. Til sammen dreier det seg om en befolkning på mellom 500 000 og 1 million mennesker. Alle disse folkene har sine særegne kulturer og samfunnsorganisering, og snakker omtrent 300 ulike språk.

I dag bor de fleste urfolkene i Amazonas langs sideelvene i små samfunn der størrelsen varierer fra én eneste familie og opp til noen hundre medlemmer. Men det er en myte at det ikke fantes store sivilisasjoner i Amazonas på samme måte som i Mellom-Amerika og i Andesregionen. Ved erobringen av Sør-Amerika fantes det store og tett befolkede byer langs hovedelvene i Amazonas. Byene hadde forbindelser med hverandre, og til sammen utgjorde de komplekse samfunn med egne hierarkier som omfattet ”aristokrater”, ”krigere”, ”slaver” og krigsfanger. Disse høvdingdømmene ble raskt ødelagt av den europeiske overmakten. 100 år etter europeernes ankomst til Amazonas, var 90 prosent av urbefolkningen utryddet.

En truet perle

Regnskogen i Amazonas er truet. På 1990-tallet forsvant det – på verdensbasis – regnskog tilsvarende fem ganger Norges areal. Amazonas er verdens største sammenhengende regnskog, og det er ingen umiddelbar fare for at den skal forsvinne. Men Amazonas trues av å bli stykket opp. Et utall veier, jernbaner, gassrørledninger og elektrisitetslinjer skjærer allerede gjennom regnskogen. Flatehogst, beitemark, olje- og gruvedrift raserer regnskogen både utenfra og innenfra.

Hogst, landbruk og mineralutvinning – selv i begrenset omfang – åpner opp for regnskogsødeleggelse. Når veiene først er der, kommer folk etter. Avskogingen framstår på satellittbilder som fiskebeinmønster. Langs hovedveiene går mindre veier ut til hver side, og langs disse småveiene raseres skogen i høyt tempo. Det Amazonas vi kjenner i dag, er allerede betydelig redusert. Ødeleggelsene fortsetter i samme tempo.

20 prosent av regnskogen i brasilianske Amazonas er i dag borte, og ytterligere 30 prosent er skadd av menneskelig aktivitet ^[1].

Kilder

^ Regnskogfondet

Eksterne lenker

(en) Amazon Rainforest – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] Regnskogfondet

[1]