(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Eierstyring og selskapsledelse – Wikipedia Hopp til innhold

Eierstyring og selskapsledelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Eierstyring og selskapsledelse[1] (engelsk: corporate governance,[2] noen ganger oversatt som virksomhetsstyring[3]) er mekanismer, prosesser og relasjoner brukt av ulike parter for å lede, organisere og administrere et selskap, og avgjøre hvilke interesser organiseringen skal tilgodese.[4][5] Et grunnleggende område innen prinsippene for dette er forholdet til ansvarsplassering, og da spesielt rettet mot individers bidrag til resultater og måloppnåelse i en organisasjon eller bedrift, samt forholdet til mekanismer som er ment å redusere utfordringer gjengitt i principal–agent-teorien.[6]

Sentrale temaer innen eierstyring og selskapsledelse er vekting av eierinteresser (engelsk: shareholder values) opp mot andre interessenter som ansatte, kreditorer, lokalsamfunnet (engelsk: stakeholder values). Videre er maktfordeling, og retter og plikter fordelt mellom generalforsamling, styre, ledelsen, fagforeninger og det offentlige områder som omfattes av teorien bak prinsippene for eierstyring og selskapsledelse. Enhver selskapsrettslig regel vil innebære en balansering mellom disse interessene og interessentene.

Norge

Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse er ansvarlig for å utarbeide en anbefaling for selskaper notert ved Oslo Børs knyttet til god eierstyring og selskapsledelse. Denne anbefalingen har som hensikt å belyse rollefordelingen mellom styret, daglig ledelse og aksjeeiere utover det som direkte følger av relevant lovgivning. Oslo Børs krever at alle noterte selskaper på årlig basis redegjør for i hvilken grad de selv har etablert de nødvendige strukturer og rutiner for å operere i samsvar med denne anbefalingen. I versjonen fra 28. november 2006 oppgis følgende tre hovedpunkter:

  1. Styret er ansvarlige for at selskapet etablerer god internkontroll og systemer for risikostyring som er hensiktsmessig gitt virksomhetens art og omfang (inkludert selskapets verdigrunnlag og etiske retningslinjer).
  2. Det bør årlig gjennomføres en gjennomgang av selskapets internkontroll samt viktigste risikoområder.
  3. Årsrapporten bør angi hvordan selskapet gjennom internt regime for internkontroll samt risikoovervåking reduserer risiko for vesentlige feil i den finansielle rapporteringen.

Selskapsrett og governance

Fagområdet selskapsrett innen jus gjennomgår hvordan disse interessene kommer til uttrykk i norsk rett. Dessuten gjennomgås praktiske emner som prosedyrer for selskapsstiftelse, avholdelse av generalforsamling og lignende. Under oppdatering av lovgivning innen selskapsrett, bedriftsskatterett, revisjonsrett og verdipapirlovgivning er argumenter fra corporate governance-debatten premissleverandør for hvilke hensyn som skal ivaretas.

Se også

Referanser

  1. ^ «På godt norsk – avløserord». Språkrådet. Besøkt 12. november 2021. 
  2. ^ «Eierstyring og selskapsledelse». Regjeringen.no (på norsk). Regjeringen. 7. januar 2014. Besøkt 7. desember 2016. 
  3. ^ «Virksomhetsstyring | Digitaliseringsdirektoratet». www.prosjektveiviseren.no. Arkivert fra originalen 12. november 2021. Besøkt 12. november 2021. 
  4. ^ «The Financial Times Lexicon». The Financial Times. Arkivert fra originalen . Besøkt 20. juli 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 11. juli 2011. Besøkt 30. oktober 2011. 
  5. ^ Cadbury, Adrian, Report of the Committee on the Financial Aspects of Corporate Governance, Gee, London, December, 1992, p. 15
  6. ^ Bowen, William G., Inside the Boardroom: Governance by Directors and Trustees, John Wiley & Sons, 1994, ISBN 0-471-02501-1

Litteratur

  • PricewaterhouseCoopers (utg.) Corporate governance i et norsk perspektiv. ISBN 82-7935-150-7 Fagdel, intervjuer, praktiske hjelpemidler. Artikkelsamling om Corporate governance belyst fra henholdsvis etisk, juridisk, økonomisk, rettsøkonomisk perspektiv.
  • Bråthen, Tore Styremedlem og aksjonær. 2004. ISBN 82-450-0137-6 Artikkelsamling fra et økonomtidsskrift med korte 4-siders artikler som gjennomgår de mest interessante selskapsrettslige problemstillinger. En av artiklene er en oppsummering av Corporate Governance i norsk rett.
  • Woxholth, Geir Selskapsrett. 2004. ISBN 82-05-32907-9. Drøfter prinsippene innen selskapsrett. Kapittel fem drøfter hvilke rettsprinsipper som selskapsretten bygger på og har til hensikt å ivareta.
  • Hansen, Jesper Lau Nordic company law. The regulation of public companies in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. København. 2003. ISBN 87-574-0794-0. Dette er den første engelskspråklige fremstilling av nordisk selskapsrett. Boka fokuserer på rettslikheten innen Norden, men går også inn på komparative sammenligninger der enkelte lands lovgivninger avviker fra den nordiske modellen. Den ser rettsreglene i et økonomisk, ikke bare juridisk perspektiv.
  • Marcel Senn Sovereignty – Some critical Remarks on the Genealogy of Governance In: Journal on European History of Law, London: STS Science Centre, Vol. 1, No. 2, pp. 9 – 13, (ISSN 2042-6402).
  • Bøhren, Øyvind Eierne, styret og ledelsen - Corporate governance i Norge. Bergen. 2011 ISBN 978-82-450-0956-9.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eierstyring_og_selskapsledelse&oldid=23677776»