(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Accept – Wikipedia Hopp til innhold

Accept

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Accept
OpphavSolingen, Tyskland (1968)
Musikalsk karriere
SjangerHeavy metal
Aktive år1976–
PlateselskapNuclear Blast, Back on Black Records
Nettstedhttp://www.acceptworldwide.com/
Medlemmer
Mark Tornillo, Wolf Hoffmann, Peter Baltes, Udo Dirkschneider (1976–2005), Uwe Lulis, Christopher Williams, Martin Motnik, Philip Shouse
Logo
Accepts logo
Accept på Commons

Accept er et heavy metal-band fra Solingen, Tyskland som strekker seg tilbake til begynnelsen av 1970-tallet da det ble dannet av Udo Dirkschneider. Det er blitt anerkjent som et av de mer innflytelsesrike tysk band i denne sjangeren og en av gudfedrene til speed metal og europeisk power metal. De ble oppløst i 1989 og gjenforent i perioden 1993-1996. I 2005 besøkte de festivaler på det som ble kalt en avskjedsturne, men startet likevel opp igjen i 2009.

Årene uten platekontrakt

[rediger | rediger kilde]

Spiren til Accept var Band X, som vokalisten Udo Dirkschneider startet i 1968 sammen med kameraten Michael Wagener som gitarist.[1] Wagener var ute av bandet lenge før de ga ut noe. Han fikk senere en karriere som plateprodusent, og hadde et samarbeid med Dirkschneider fra 1983 i Double Trouble Productions.[2] Wagenener var også involvert med Accept med lydteknikk og miksing på Breaker (1981), Restless and Wild (1982), Balls to the Wall (1983) og Russian Roulette (1986).

Rundt midten av 1970-tallet hadde bandet en mer varig besetning, og funnet navnet Accept fra tittelen på et album av Chicken Shack.[3] Etter opptreden på festivalen Rock am Rhein i 1976 fikk de platekontrakt. Bandet besto da foruten Dirkschneider av gitaristen Wolf Hoffmann, den eneste som har vært med på alle bandets plateutgivelser, gitaristen Gerhard Wahl, bassisten Peter Baltes, som var med i bandet helt til 2018, og trommeslager Frank Friedrich.[4] Wahl var ute av bandet før debuten ble spilt inn. Friedrich rakk innspillingen, men var ute av bandet for platen kom ut.

Veien til suksess

[rediger | rediger kilde]

Etter debuten Accept (1979) og oppfølgeren I’m a Rebel (1980), regnes deres tredje album Breaker (1981) som utgivelsen de virkelig viste frem sin egenart, og perioden til og med Russian Roulette (1986) som deres kunstnerisk og kommersielt mest vellykkede.[1]

Accept kapret plassen som oppvarmingsband for Judas Priest under turnéen for deres album Point of Entry (1981),[5] og var med på soundtracket til den tyske ungdomsfilmen Nacht der Wölfe med låter fra Breaker året etter.[6] I 1982 fulgte de opp med Restless and Wild, hvor åpningssporet «Fast as a Shark» var med. Låten skapte litt kontrovers, da den hadde en introduksjon som inneholdt et utdrag fra den gamle, tyske drikkevisa «Ein Heller Und Ein Batzen», som også ble knyttet til Wehrmacht, blant annet kategorisert som «Schlager und Lieder zur NS-Zeit» i arkivene til Universität Osnabrück.[7] Bandet hadde overhodet ikke en sånn gest i tankene. Plata med låten dukket opp fra samlingen til studioeieren Dieter Dierks' mor, og det er faktisk Dieter Dierks selv som barn som synger på den.[8] Dierks skulle senere fungere som plateprodusent på to album for Accept.

Gjenforening med ny vokalist i 2009

[rediger | rediger kilde]
Uwe Lulis, Wolf Hoffmann og Philip Shouse i 2022

Den 26. mars 2009 fikk bandet ny vokalist, amerikaneren Mark Tornillo, som sluttet seg til et gjenforent Accept med Hoffmann, Baltes, Frank og Schwarzmann.[9] En EP med to låter, The Abyss, kom ut 5. mai 2010[10], og albumet Blood of the Nations kom ut 20. august 2010.[11] Det ble fulgt opp av Stalingrad i 2012. 17. juli 2014 utga Accept sitt tredje album med Tornillo på vokal, Blind rage.[12]

Frank og Schwarzmann forlot Accept i 2015, og ble erstattet av Uwe Lulis på gitar og Christopher Williams på trommer.[13] Lulis spilte i Grave Digger frem til han stiftet bandet Rebellion i 2001.[14]

Baltes forlot bandet i 2018,[15] og ble erstattet av Martin Motnik.[16] I november 2019 ble en tredje gitarist med i bandet, Phil Shouse,[17] som har samarbeidet med både Gene Simmons og Ace Frehley, og dessuten er en del av musikkmiljøet i Nashville,[18] hvor også Hoffmann holder til.

Mannskap

[rediger | rediger kilde]

Nåværende besetning

[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer

[rediger | rediger kilde]
  • Udo Dirkschneider – vokal 1979-1986 og 1993-1996
  • Stefan Kaufmann – trommer 1980-1994
  • Peter Baltes – bassgitar 1979-2018
  • Stefan Schwarzmann – trommer 1994-1995, 2005 og 2009-2014
  • Jörg Fischer – gitar på studioinnspillingene 1979–1981 og 1985–1986, samt konsertalbumet Staying a Life
  • Frank Friedrich – er kreditert for å ha spilt trommer på debutalbumet, men presenteres ikke som bandmedlem på omslaget (erstattet av Kaufmann innen utgivelsen)
  • Michael Cartellone – trommer på Predator og etterfølgende liveinnspilling, men uten å være offisielt medlem av bandet
  • David Reece – vokal 1988-1989
  • Jan Koemmet – gitar 1981-1982
  • Dieter Rubach - bass
  • Herman Frank - Gitar 1983, 2005 og 2009-2014
  • Jim Stacey – gitar på Eat the Heat

Innen de platedebuterte har Gerhard Wahl og Michael Wagener (senere plateprodusent blant annet for Accept) vært gitarister i bandet.

Plateutgivelser

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]

Konsertalbum og samlealbum

[rediger | rediger kilde]
  • 1985: Best of Accept (samlealbum)
  • 1986: Best of Accept ...Plus Two Live (samlealbum, utgitt i Hellas)
  • 1985: Kaizoku-Ban (konsert-minialbum)
  • 1986: Demons's Night (samleboks med Accept, I'm a Rebel og Restless and Wild)
  • 1987: Hungry Years (digital remix ved Ian Taylor av tidligere utgitte låter)
  • 1988: Metal Masters (samlealbum, én utgave bestående av Accept og I'm a Rebel, en annen av I'm a Rebel og Breaker)
  • 1990: Staying a Life (konsertalbum)
  • 1990: The Collection (samlealbum)
  • 1994: Restless – The Best (samlealbum)
  • 1997: All Areas – Worldwide (konsertalbum)
  • 2000: Hot and Slow – Classics, Rockers'n'Ballads (samlealbum)
  • 2001: The Final Chapter (samlealbum) – identisk med All Areas – Worldwide
  • 2017: Restless and Live: Blind Rage Live in Europe 2015
  • 2018: Symphonic Terror: Live at Wacken 2017

Singler & EP-er

[rediger | rediger kilde]
  • 1980: «I'm a Rebel»
  • 1984: «Balls to the Wall»
  • 1984: «Restless and Wild»
  • 1985: «Midnight Mover»
  • 1985: «London Leatherboys» (konsertopptak)
  • 1986: «Balls to the Wall» (konsertopptak)
  • 1986: «Screaming for a Love-Bite»
  • 1989: «Generation Clash»
  • 1993: «All or Nothing»
  • 1996: «Hard Attack»
  • 2002: «Rich and Famous»
  • 2010: «The Abyss»
  • 2014: «Stampede»
  • 2014: «Final Journey»
  • 2016: «Restless and Wild» (live)
  • 2017: «The Rise of Chaos»
  • 2017: «Koolaid»
  • 2018: «Balls to the Wall» (live)
  • 2018: «Breaker» (live)
  • 2019: «Life's a Bitch»
  • 2020: «The Undertaker»

Videoer & DVD-er

[rediger | rediger kilde]
  • 1990: Staying a Life (VHS)
  • 2002: Metal Blast from the Past (DVD)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Innledning til intervju med Udo Dirkschneider i Burning Ambulance av Phil Freeman 30. januar 2015
  2. ^ ArtistInfo om Double Trouble Productions
  3. ^ Udo Dirkschneider i intervju med Jay Oakley i Just A Rock N Roll Junkie
  4. ^ «Oppslag på Accept hos Metal Riot». Arkivert fra originalen 29. juni 2022. Besøkt 17. juni 2022. 
  5. ^ Joe DiVita: «41 Years Ago: Judas Priest Release ‘Point of Entry’» i Loudwire 26. februar 2022
  6. ^ Oppslag på Nacht der Wölfe (Original Motion Picture Soundtrack) (1982) hos Discogs
  7. ^ Oppslag på «Ein Heller Und Ein Batzen» i Historische Bildpostkarten Sammlung Prof. Dr. Sabine Giesbrecht hos Universität Osnabrück
  8. ^ «ACCEPT's WOLF HOFFMANN: How We Wrote 'Fast As A Shark'» i Blabbermouth 17. desember 2018
  9. ^ www.roadrunnerrecords.com.
  10. ^ www.metalkingdom.net
  11. ^ www.acceptworldwide.com.
  12. ^ "Accept to release Blind Rage In July; Cover Artwork Unveiled" på Blabbermouth 2. april 2014'
  13. ^ "Accept announced new guitarist and drummer" Arkivert 16. april 2015 hos Wayback Machine. på MetalRockNews 13. april 2015
  14. ^ Om Rebellion i Encyclopedia Metallum
  15. ^ "Peter Baltes leaves Accept" av Dave Lifton i Ultimate Classic Rock 27. november 2018
  16. ^ «www.acceptworldwide.com». Arkivert fra originalen 23. april 2019. Besøkt 18. desember 2019. 
  17. ^ «www.acceptworldwide.com». Arkivert fra originalen 3. november 2019. Besøkt 18. desember 2019. 
  18. ^ "Accept add Gene Simmons Band and Ace Frehley band member Philip Shouse as third guitarist" på Sleaze Roxx 1. november 2019

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Accept&oldid=24775450»