Aegukga
- Aegukga er også navnet på den nordkoreanske nasjonalsangen, se Aegukka.
Aegukga (Hangul: 애국가, Hanja:
I 1896 publiserte avisa Dongnip Sinmun ulike versjoner av tekst til sangen. Hvilken musikk en benyttet de første årene er ikke helt sikkert. Det er kjent at det ble etablert et band under Daehan (1897–1910) som spilte «Dae-han Empire Aegukga» som ble komponert i 1902 ved viktige nasjonale anledninger.
En tror at teksten er skrevet rundt år 1900 av politikeren Yun Chiho eller av uavhengighetslederen og læreren An Chang-ho. Til å begynne med ble Aegukga sunget til den skotske folkemelodien Auld Lang Syne. Under den japanske koloniseringen (1910–1945) ble sangen forbudt, men koreanere i utlendighet fortsatte å synge sangen som et symbol på ønsket om uavhengighet. I 1937 komponerte Ahn Eak-tay under opphold i Spania musikken til sangen. Denne ble gjort offisiell av den koreanske eksilregjeringen (1919–1945) i Shanghai, Kina.
Aegukga ble sunget under seremonien som feiret proklamasjonen av republikken Sør-Korea den 15. august 1948, tre år etter at den japanske okkupasjonen ble avskaffet som følge av den japanske kapitulasjonen ved avslutningen av den andre verdenskrig.
Tekst
[rediger | rediger kilde]| Koreansk | Koreansk med hanja | Revidert romanisering | |
|---|---|---|---|
| 1 | 동해물과 백두산이 마르고 닳도록 하느님이 보우하사 우리 나라만세 |
하느님이 |
Donghae mulgwa Baekdusani mareugo daltorok Haneunimi bouhasa uri naramanse |
| 2 | 남산위에 저소나무 철갑을 두른듯 바람서리 불변함은 우리 기상일세 |
바람서리 |
Namsan wie jeosonamu cheolgabeul dureun deut Baram seori bulbyeonhameun uri gisangilse |
| 3 | 가을하늘 공활한데 높고구 름없이 밝은달은 우리가슴 일편 단심일세 |
가을하늘 밝은달은 우리가슴 |
Gaeul haneul gonghwalhande nopgo gureum eopsi Balgeun dareun uri gaseum ilpyeondansimilse |
| 4 | 이기상과 이맘으로 충성을 다하여 괴로우나 즐거우나 나라 사랑하세 |
이 괴로우나 즐거우나 나라 사랑하세 |
Igisanggwa imameuro chungseongeul dahayeo Goerouna jeulgeouna nara saranghase |
| Refrain | 무궁화 삼천리 화려강산 대한사람 대한으로 길이 보전하세 |
Mugunghwa samcheolli hwaryeogangsan Daehansaram daehaneuro giri bojeonhase |
| Engelsk 1 | Engelsk 2 | Forsøk på norsk tekst | |
|---|---|---|---|
| 1 | Until the East Sea's waves are dry, (and) Mt. Baekdu worn away, God watch o'er our land forever, our nation eternal! |
May the waters of East Sea and Mt.Baekdu dry and wither, Heaven shall guard us, vive la nation! |
Helt til Østhavet tørker og Paektufjellet forvitrer Himmelen vil vokte over oss, vår evige nasjon! |
| 2 | Like a Mt. Namsan armored pine, standing on duty still, wind or frost, unchanging ever, be our resolute will. |
Like armoured pinetrees of Mt. Nam Standing still storm and frost, be our spirit. |
Som furttrærne på Namfjellet står vi fast Verken vind eller frost vil endre vår vilje. |
| 3 | In autumn's, arching evening sky, crystal and cloudless blue, be the radiant moon our spirit, steadfast, single and true. |
Arching sky of autumn, high and clear. Radiating moon in our heart, single and true. |
Høstens kveldsskyer høye og klare Den klare månen i våre hjerter, enkel og sann. |
| 4 | With such a will, (and) such a spirit, loyalty, heart and hand, let us love, come grief, come gladness, this our beloved land! |
Be in joyness or in peril, we shall love the nation With the spirit and heart of ours. |
Med slik en vilje, lojalitet hjerte og hånd la oss elske, uansett sorg eller glede, dette elskede land. |
| Refreng | Rose of Sharon, thousand miles of range and river land! Guarded by her people, ever may Korea stand! |
Hibiscus, over three thousand miles, O beautiful land, People of Korea, ever may preserve her. |
Sharonrosen på tusener av mil av land og elver Voktet av dets folk, evig må Korea stå! |
Opphavsrettspørsmål
[rediger | rediger kilde]Siden teksten ble skrevet på 1800-tallet, skulle det ha vært allmenn eiendom. Fordi komponisten Ahn Eak-tay døde i 1965 ville kopiretten bli beholdt fram til 2015. To koreanske fotballag ble stevnet av innehaverne av kopiretten forde lagene spilte sangen før en kamp i desember 2003. Mange nettsteder ble tvunget til å trekke sangen tilbake. Imidlertid gav komponistens enke, Lolita Ahn og hennes familie alle rettigheter knyttet til musikken til koreanske myndigheter den 16. mars 2005, noe som trolig vil løse opphavsrettslige spørsmål.