Det hebraiske alfabetet
| Det hebraiske alfabetet | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||||||
| Det hebraiske alfabetet | |||||||||||||
| א | ב | ג | ד | ה | ו | ז | |||||||
| ח | ט | י | כ | ל | מ | נ | |||||||
| ס | ע | פ | צ | ק | ר | ש | |||||||
| ת | |||||||||||||
| Form i slutten av ord | |||||||||||||
| ך | ם | ן | ף | ץ | |||||||||
Det hebraiske alfabetet (hebraisk: אָלֶף־בֵּית עִבְרִי, Alefbet ivri),[1] kjent på forskjellige måter av lærde som Ktav Ashuri, «jødisk skrift», «kvadratisk skrift» og «blokkskrift», er en form av den semittiske skriften og brukes i dag av dem som snakker språkene hebraisk, jødisk-arameisk, jødearabisk, djudíospanjol (ladino), jiddisch med flere. Skriften leses fra høyre mot venstre. Det en abjad-skrift,[2] det vil si en konsonantskrift, et skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant og hvor vokalene fremgår av sammenhengen. Skriften benyttes for å skrive hebraiske, men også andre jødiske språk, spesielt jiddisk, jødespansk (ladino), jødisk-arabisk og jødisk-persisk . I moderne hebraisk blir vokaler i økende grad introdusert. Det brukes også uformelt i Israel for å skrive levantinsk arabisk, spesielt blant drusere.[3][4][5] Det er en avlegger av det keiserlige arameiske alfabetet, som blomstret under det akamenidiske riket og som selv stammer fra det fønikiske alfabetet.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Alfabetet er en form av den semittiske skriften, som i gammel tid ble brukt av flere folk i Midtøsten. Den semittiske skriften er en av de eldste skrifttyper i verden. Funn fra Kanaan som kanskje går helt tilbake til 1600-tallet f.Kr. viser en tidlig form for skriftstegn. Man har gjettet på at det var noen mennesker på Sinaihalvøya som opprinnelig fant opp alfabetet. Etter formen å dømme er det sannsynlig at bokstavene er hentet fra noen av tegnene i det hieroglyfiske skriftsystemet til oldtidens Egypt.
De kanaanittiske dialektene var stort sett umulig å skille før rundt 1000 f.Kr.[6] Et eksempel på beslektede tidlige semittiske inskripsjoner fra området inkluderer Gezer-kalenderen fra 900-tallet f.Kr. som forskere er delt over om språket er hebraisk eller fønikisk og om skriften er urkanaaneisk eller urhebraisk.[7][8][9][10]
Historisk sett har det vært benyttet to adskilte abjad-skript blitt brukt til å skrive hebraisk. Den opprinnelige, gamle hebraiske skriften, kjent som det urhebraiske alfabetet, er stort sett bevart i en variant som det samaritanske alfabetet. Det nåværende «jødiske skrift» eller «kvadratiske skrift», tvert imot, er en stilisert form av det arameiske alfabetet og ble teknisk kjent av jødiske vismenn som Ktav Ashuri (bokstavelig «assyrisk skrift»), ettersom dets opprinnelse ble ansett å være fra Assyria.[11]
Alfabetet gjennomgikk mange forandringer. På et tidspunkt ble noen av bokstavene tatt opp av grekerne da de oppfant sitt alfabet. De typiske moderne hebraiske bokstavene har en særegen tykk form og skiller seg ganske meget fra tidligere former. Det samaritanske alfabetet er en særegen type hvor bokstavene minner mer om eldre former, men er tykkere. I dag brukes også en form for penneskrift, hebraisk kursiv, som har tynne bokstaver.
Den semittiske skriften gav opphav til det greske alfabetet, som igjen gav opphav til det etruskiske alfabetet, det latinske alfabetet, runene og det kyrilliske alfabetet. Den semittiske skriften gav også opphav til en type skrift som ble brukt av nabateerne, og denne gav igjen opphav til arabisk skrift. Dessuten gav den opphav til Brahmi-skriften i India som igjen gav opphav til forskjellige indiske skriftsystemer. Dermed er den semittiske skriften stamformen til mange av de viktigste skriftspråkene i verden, både nå og i tidligere tider.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Alfabetet har 22 bokstaver. På 700-tallet f.Kr. ble disse bokstavene betraktet som konsonanter. Senere ble bokstavene א ו י ה tatt i bruk som halvvokaler (latinsk: matres lectionis). De kan fungere både som konsonanter og vokaler. Disse alene skrevne vokaler virker alltid som naturlange vokaler på grunn av naturlig kontraksjon. På hebraisk har man også en type vokaler som kalles for defektivt skrevne vokaler. Disse vokaler ble tatt i bruk på 400-tallet da halvvokalene viste seg ikke å være tilstrekkelig. De blir tatt i bruk som tegn over, under og midt i bokstavene. Fem av bokstavene har to forskjellige former, hvorav den ene brukes i begynnelsen og inni et ord, mens den andre brukes i slutten av ord. Noen av bokstavene kan uttales både på en hard (eksplosiv) og bløt (frikativ) måte. Bokstavene ב ג ד כ פ ת (b/v, g, d, k/ch, p, t) angir alltid en eksplosiv uttale i begynnelse av ord.
Noen bokstaver (כ מ נ פ צ) har en annen form på slutten av ord (henholdsvis ך ם ן ף ץ).
Alfabetet
[rediger | rediger kilde]- א álef
- ב bet/vet
- ג gímel
- ד dálet (daled)
- ה he
- ו vav
- ז záyin
- ח chet
- ט tet
- י yod (yud)
- כ …ך kaf/chaf
- ל lámed
- מ …ם mem
- נ …ן nun
- ס sámech
- ע áyin
- פ …ף pe/fe
- צ …ץ tzadi (tzade, tzaddiq)
- ק qof (quf)
- ר resh
- ש shin/sin
- ת tav
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Alef-bet» er vanligvis skrevet på israelsk-hebraisk uten maqaf (מקף, «[hebraisk] bindestrek»), אלפבית עברי, i motsetning til med bindestreken, אלף־בית עברי.
- ^ «abjad», NAOB
- ^ Abu Elhija, Dua'a (23. januar 2014): «A new writing system? Developing orthographies for writing Arabic dialects in electronic media», Writing Systems Research. Informa UK Limited. 6 (2): 190–214. doi:10.1080/17586801.2013.868334. ISSN 1758-6801. S2CID 219568845.
- ^ Gaash, Amir (2016): «Colloquial Arabic written in Hebrew characters on Israeli websites by Druzes (and other non-Jews)», Jerusalem studies in Arabic and Islam 43, s. 15.
- ^ Shachmon, Ori; Mack, Merav (2016): «Speaking Arabic, Writing Hebrew. Linguistic Transitions in Christian Arab Communities in Israel», Wiener Zeitschrift Für Die Kunde Des Morgenlandes, 106, s. 223–239.
- ^ Naveh, Joseph (1987): «Proto-Canaanite, Archaic Greek, and the Script of the Aramaic Text on the Tell Fakhariyah Statue», Miller; et al., red.: Ancient Israelite Religion.
- ^ Smith, Mark S. (2002): The Early History of God: Yahweh and the other deities in ancient Israel. Wm. B. Eerdmans Publishing Co. ISBN 978-0-8028-3972-5; s. 20.
- ^ Pardee, Dennis: «A Brief Case for the Language of the 'Gezer Calendar' as Phoenician», Holmstedt, Robert D.; Schade, Aaron, red.: Linguistic Studies in Phoenician, Winona Lake: 43.
- ^ Shanks, Hershel: «Is it “Tenable”?», Biblical Archaeology Review Magazine. Arkivert fra originalen den 25. desember 2010
- ^ Rollston, Chris A. (2010): Writing and Literacy in the World of Ancient Israel: Epigraphic Evidence from the Iron Age. Society of Biblical Lit. ISBN 978-1-58983-107-0; s. 30–.
- ^ Babylonian Talmud (Sanhedrin 21b–22a); Jerusalem Talmud (Megillah 10a). Cf. Misjná (Megillah 1:8): «Bøkene [Skriften] skiller seg fra fylakteriene og Mezuzaer bare ved at bøkene kan skrives på et hvilket som helst språk, mens fylakteriene and Mezuzaer kan skrives kun i assyrisk skrift.» Se: Danby, Herbert, red. (1977): The Mishnah, London: Oxford University Press, s. 202. Fylakteria er forøvrig en liten boks eller merke som inneholdt bibeltekster, bært med seg for å minne om Loven. Jf. «phylactery (n.)», Online Etymology Dictionary
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gesenius' Hebrew Grammar, §5 ff. Wikisource
- Hoffman, Joel M. (2004): In the Beginning: A Short History of the Hebrew Language. New York: New York University Press.
- Saenz-Badillos, Angel (1993): A History of the Hebrew Language. Cambridge, England: Cambridge University Press.
- Steinberg, David (2011): History of the Hebrew Language, e-bok, Adath-shalom.ca.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hebrew alphabet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hebrew letters – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «How to draw letters», hvordan å tegne bokstaver
- Offisielt Unicode-standarddokument for hebraisk (PDF)
- Unicode samlingskart — også hebraiske bokstaver, sortert etter form
