Hulun Buir
Hulun Buir | |||
---|---|---|---|
pinyin: Hūlúnbèi'ěr | |||
Land | Folkerepublikken Kina | ||
Region | Indre Mongolia | ||
Status | By på prefekturnivå | ||
Adm. senter | Hailar distrikt | ||
Tidssone | UTC+8 | ||
Postnummer | 021000 | ||
Retningsnummer | 0470 | ||
Areal | 263 953 km² | ||
Befolkning | 2 710 000 (2004) | ||
Bef.tetthet | 10,27 innb./km² | ||
Nettside | |||
Hulun Buir 49°12′55″N 119°45′03″Ø | |||
Hulun Buir (Forenklet kinesisk:
Inntil den 10. oktober 2001 var Hulun Buir administrert som en liga. Arealet er på 263 953 km² og befolkningen på 2 710 000 (2004) mens bruttonasjonalproduktet var på 21 326 milliarder RMB. Byens jurisdiksjonsområde er dermed større enn mange kinesiske provinser til tross for at den faktiske metropole befolkningen kun dekker en liten del av regionen. Hulun Buir er anerkjent som den største byen i verden etter areal.[trenger referanse]
Historie
[rediger | rediger kilde]Tradisjonelt er Hulunbuir blitt tilregnet Mandsjuria, og deler av området var kjent som Barga. Mellom 1912 og 1949 var Hulunbuir del av provinsene Xing'an og Heilongjiang. Under det japanske herredømme ble Hulunbuir annektert til den japanske lydstaten Manchukuo, men Republikken Kinas regjering anerkjente aldri dette.
Under den kinesiske borgerkrig vant det kinesiske kommunistiske parti støtte fra innermongolske ledere som Ulanhu ved å gi løfter om indremongolsk ekspansjon inn i visse områder som der den overveiende befolkning var hankinesere eller mandsjuer.[1] Etter den kommunistiske maktovertakelse i Kina i 1949 ble regionen annektert til Indre Mongolia, men beholdt tette økonomiske bånd med resten av Mandsjuria ved hjelp av Den kinesiske østjernbane.[2]
Under kulturrevolusjonen ble deler av det historiske Mandsjuria innen Indre Mongolia tilbakeført til sine tidligere provinser. Slik var Hulunbuir gitt som del av Heilongjiang fra 1969 til 1979.[2] Frem til 10. oktober 2001 var Hulunbuir administrert som en såkalt liga.
Administrative enheter
[rediger | rediger kilde]Byprefekturet Hulun Buir har jurisdiksjon over ett distrikt (
Kart | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
# | Navn | Hanzi | Hanyu Pinyin | Befolkning (2004 est.) |
Areal (km²) | Tetthet (/km²) |
Distrikter | ||||||
1 | Hailar | Hǎilā'ěr Qū | 260 000 | 1 440 | 181 | |
Byfylker | ||||||
2 | Manzhouli | 满洲 |
Mǎnzhōulǐ Shì | 160 000 | 696 | 230 |
3 | Zhalantun | 扎兰 |
Zhālántún Shì | 440 000 | 16 800 | 26 |
4 | Yakeshi | Yákèshí Shì | 400 000 | 27 590 | 14 | |
5 | Genhe | Gēnhé Shì | 170 000 | 19 659 | 9 | |
6 | Ergun | 额尔 |
É'ěrgǔnà Shì | 90 000 | 28 000 | 3 |
Bannere | ||||||
7 | Arun | Āróng Qí | 320 000 | 12 063 | 27 | |
8 | Nye høyre Barag | Xīnbā'ěrhǔ Yòu Qí | 30 000 | 25 102 | 1 | |
9 | Nye venstre Barag | Xīnbā'ěrhǔ Zuǒ Qí | 40 000 | 22 000 | 2 | |
10 | Gamle Barag | 陈巴尔虎 |
Chénbā'ěrhǔ Qí | 60 000 | 21 192 | 3 |
Autonome bannere | ||||||
11 | Oroqin | 鄂伦 |
Èlúnchūn Zìzhìqí | 280 000 | 59 800 | 5 |
12 | Evenk (For evenkene) | 鄂温 |
Èwēnkèzú Zìzhìqí | 140 000 | 19 111 | 7 |
13 | Morin Dawa (For daurene) | 莫力达瓦达斡尔族 |
Mòlìdáwǎ Dáwò'ěrzú Zìzhìqí | 320 000 | 10 500 | 30 |
Demografi (2000)
[rediger | rediger kilde]etnisk gruppe | antall | andel |
---|---|---|
Han | 2 199 645 | 81,85 % |
Mongoler | 231 276 | 8,6 % |
Mandsju | 111 053 | 4,13 % |
Daur | 70 287 | 2,62 % |
Hui | 30 950 | 1,15 % |
Evenk | 25 418 | 0,95 % |
Koreanere | 8 355 | 0,31 % |
Russere | 4 741 | 0,18 % |
Oroqen | 3 144 | 0,12 % |
Xibe | 956 | 0,04 % |
Andre | 1 403 | 0,05 % |
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jinri Nei Menggu: Hulun Bei'er
今日 内 蒙 古 :呼 伦贝尔 (Indre Mongolia i dag: Hulun Buir).内 蒙 古 人民 出版 社 Nei Menggu renmin chubanshe,呼 和浩 特 Hohhot 1997, ISBN 7204035453, 9+129 pages
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hulunbuir regjeringshjemmeside (kinesisk)