I.M. Pei

I.M. Pei
Født	貝かい聿銘; 26. apr. 1917; Guangzhou (Republikken Kina)
Død	16. mai 2019 (102 år); Manhattan (New York, USA)
Beskjeftigelse	Arkitekt
Utdannet ved	Harvard Graduate School of Design (akademisk grad: Master of Architecture); MIT School of Architecture and Planning (akademisk grad: Bachelor of Architecture); University of Pennsylvania (avslutningsårsak: college transfer)
Ektefelle	Eileen Loo
Far	Tsuyee Pei
Nasjonalitet	USA; Taiwan
Medlem av	6 oppføringer American Academy of Arts and Letters; Kinas akademi for ingeniørvitenskap; Royal Academy (æresmedlem); American Academy of Arts and Sciences; Académie d'architecture; Committee of 100
Utmerkelser	15 oppføringer Pritzker Architecture Prize (1983) (statsborgerskap: USA); National Medal of Arts (1988); Royal Gold Medal (2010); Presidentens frihetsmedalje (1993); Praemium Imperiale (1989); Architecture Firm Award (1968); Library of Congress Living Legend (2000–); Offiser av Æreslegionen; Medal of Liberty (1986); Æresdoktor ved Hong Kong-universitetet; Honorary doctor of the Tongji University (1994); Æresdoktor ved det kinesiske universitetet i Hong Kong; Eugene McDermott Award in the Arts at MIT (1984); Berliner Bär (1999); Great Immigrants Award (2006)
	I.M. Pei på Commons

Ieoh Ming «I.M.» Pei (tradisjonell kinesisk: 貝かい聿銘; pinyin: Bèi Yùmíng; Wade–Giles: Pei Yü-Ming; født 26. april 1917 i Guangzhou i provinsen Guangdong i Kina, død 16. mai 2019 på Manhattan i New York^[15]) var en Pritzker-prisbelønnet kinesiskfødt amerikansk arkitekt.^[16]

Bakgrunn

Pei ble født i Kanton i en familie fra Suzhou. Hans far var bankmann og ble senere direktør for Bank of China og guvernør i Kinas sentralbank. Hans familie flyttet senere til Hongkong, der de bodde i Peis grunnskoletid og flyttet deretter til Shanghai da hans far ble sjef for Bank of China.

Pei utdannet seg ved St. Paul's College i Hongkong og på universitet i Shanghai, før han i 1935 flyttet til USA. Da han var 18 år begynte han på studier i arkitektur ved University of Pennsylvania. I 1940 tok han også en eksamen ved Massachusetts Institute of Technology. Han studerte senere ved Harvard. Kort etter studiene ble han medlem av National Defense Research Committee i Princeton.

I 1944 vendte Pei tilbake til Harvard og studerte under den tyske arkitekten Walter Gropius, som tidligere hadde vært assosiert med Bauhaus. I 1946 tok Pei magistereksamen i arkitektur. Han fikk utmerkelsen Wheelwright Traveling Fellowship i 1951. I 1954 ble han amerikansk statsborger.

Karriere

I 1948 traff Pei entreprenøren William Zeckendorf, noe som resulterte i samarbeid i flere storskalaprosjekter i USA. I 1955 startet Pei arkitektkontor i eget navn og hadde siden det prosjekter verden over.

Hans arkitektur kan beskrives som sterkt forankret modernisme, oppblandet med oppløste strukturer, asymmetri og lekenhet.^{[trenger referanse]} Flertallet av bygningene Pei har tegnet er offentlige bygninger oppført i stål, betong og glass.^{[trenger referanse]}

Pei er mannen bak den omfattende restaurering og utbygging av Louvre i Paris med hovedinngangen Den store pyramide i den sentrale slottsgården og underetasje med lobby, metrostasjon, butikker og multietnisk restaurant.

Han tegnet Swissôtel The Stamford, som er 226 meter høyt.

Priser og utmerkelser (utvalg)

2010 – Royal Gold Medal
1983 – Pritzker-prisen

Referanser

^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Ieoh Ming Pei, Munzinger IBA 00000016453, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ MAK, oppført som Ieoh Ming Pei, PLWABN-ID 9811262744205606^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 47311, oppført som Ieoh Ming Pei^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Ieoh-Ming Pei, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0049728^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 21458^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ academie-architecture.fr, besøkt 27. april 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ riba-prd-assets.azureedge.net, besøkt 6. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Library of Congress, «I M Pei - Living Legends»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Library of Congress to Honor "Living Legends"^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ arts.mit.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.carnegie.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Goldberger, Paul (16. mai 2019). «I.M. Pei, World-Renowned Architect, Is Dead at 102». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331.
^ «I.M. Pei, preeminent architect of civic centers and cultural institutions, dies at 102». Washington Post (på engelsk). Besøkt 17. mai 2019.

Litteratur

Arnt Cobbers: Ieoh Ming Pei. Jaron Verlag, Berlin 2004. ISBN 3-89773-408-7.
Gero von Boehm: Light is the key. Conversation with I. M. Pei. Prestel Verlag, München 2000. ISBN 3-7913-2176-5.
Gero von Boehm: I. M. Pei. 11. September 2002. Intervju i: Begegnungen. Menschenbilder aus drei Jahrzehnten. Collection Rolf Heyne, München 2012, ISBN 978-3-89910-443-1. S.359-372
Lenci Ruggero: I.M. Pei - Teoremi spaziali, Universale di Architettura, Testo & Immagine, Torino 2004. ISBN 88-8382-143-2

[hash-92704487ab3640057843e36d0857a9e22ffe577d-1] Munzinger Personen, oppført som Ieoh Ming Pei, Munzinger IBA 00000016453, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7afb01255d1bcfb6ccddd95fcbaef69160782351-2] MAK, oppført som Ieoh Ming Pei, PLWABN-ID 9811262744205606^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4a0c75d7243308097d793d0f6419078846098c7d-3] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 47311, oppført som Ieoh Ming Pei^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b092564ab75c460b5c41a742b798dfcc560650c0-4] Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Ieoh-Ming Pei, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0049728^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9fff7fce308a47b0c487ea41b17fa5e34e64861f-5] Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 21458^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6381c84e631f35fa7635fc82937325caf4234a7b-6] www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e923b677c3eee17fdd1d8ff61fbbfd441c8c63d5-7] -architecture.fr, besøkt 27. april 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f6cae50bade45976d8ef42b9ebf17ca7bb73db7e-8] riba-prd-assets.azureedge.net, besøkt 6. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d891241117557824ed7590068744aa9d63babdd1-9] www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b31a0473e777773dc67df0bfbab99ffdf971960e-10] Library of Congress, «I M Pei - Living Legends»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9e29d862e615e2e3be8eac604b8875e58777751f-11] Library of Congress to Honor "Living Legends"^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6dffd0a34075913789aef368d388a89d9c4f7bef-12] Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3e3b884021272f4cd9ed45505f42eb15e9015d1e-13] rts.mit.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4d75a4e0d1bdbc210d792cf2f54a6b258bc9b072-14] www.carnegie.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[15] Goldberger, Paul (16. mai 2019). «I.M. Pei, World-Renowned Architect, Is Dead at 102». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331.

[16] «I.M. Pei, preeminent architect of civic centers and cultural institutions, dies at 102». Washington Post (på engelsk). Besøkt 17. mai 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]