(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Johan Falkberget – Wikipedia Hopp til innhold

Johan Falkberget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Falkberget
Født30. sep. 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Røros
Død5. apr. 1967[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (87 år)
Røros
BeskjeftigelseSkribent, politiker, manusforfatter Rediger på Wikidata
BarnMagnus Falkberget
Aasta Falkberget
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
6 oppføringer
Doblougprisen (1958)
Gyldendals legat (1939)
Gunnerusmedaljen (1960)
Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1960)[6]
Norsk Presseforbunds hederstegn (1949)[7]
Medaljen for borgerdåd (1964)[6]
Stortingsrepresentant
1931–1933
ValgkretsSør-Trøndelag
Johan Falkberget på Commons

Johan Falkberget (født Johan Petter Lillebakken 30. september 1879 i Rugldalen ved Røros, død 5. april 1967) var en norsk forfatter, journalist, gårdbruker og politiker (Ap). Han var gift med Anna Marie Olsdatter Skjølsvold, født 1880, og de fikk tre barn, hvorav to vokste opp, datteren Aasta og sønnen Magnus.

Han ble født på gården Falkberget («Inni Dala» – Trondalen) ved Rugelsjøen på Røros.

Falkberget begynte sin yrkeskarriere som gruvearbeider, og mange av Falkbergets romaner skildrer arbeidere og arbeidsvilkår i gruvesamfunnet. Gjennombruddet kom med romanen Den fjerde nattevakt (1923), en historisk roman med handling lagt til første halvdel av 1800-tallet. I Christianus Sextus-syklusen er handlingen lagt til 1720-årene, og gruvedriften er også her et sentralt motiv. Johan Falkberget var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1931–1933, og dessuten varaordfører i Glåmos herredsstyre 1931–1937. Falkberget var frimurer.[8]

Liv

[rediger | rediger kilde]
Portrett av Johan Falkberget
Foto: Mittet & Co.
Postkort av «Dr. fil. Johan Falkberget» fotografert på Rørosvidda omkring 1950
Foto: Dahl's bokhandel, Røros / Nasjonalbiblioteket
Ratvolden i Rugeldalen to mil nord for Røros var Falkbergets kunstnerhjem fra 1922 til han døde 1967.

Johan Falkberget, også kjent som «bergarbeidernes forfatter», levde et slitsomt liv på Røros. Allerede som sjuåring begynte Johan sitt arbeidsliv i kobbergruvene, med hardt arbeid fra første stund. Fra tidlig vår til frosne vintre, måtte guttepjokkene sjaue malm og koks fra tidlig om morgenen. Småguttene kunne bli vekket så tidlig som firetida før morgengry, for å tumle ned til gruvene i det kalde mørket, nesten sovende. Ikke før de famlet rundt med de sprukne og hovne barnehendene i isvannet, våknet de til liv. Her ifra måtte de bære fat med malmklumper opp til malmvelten, før det bar seg ned igjen til det iskalde vannet. Slik kunne skiftet vare i opptil fire timer før en ny gutteflokk steppet inn for den forrige flokken av frosne gutter.

Fra Johan Falkberget var åtte (men sa alltid han var elleve, minstealderen for å jobbe med gruvearbeid) til han var 27 år jobbet han i gruvene, de siste årene som handelsbetjent hos sin far, som drev butikk oppe ved Kongens Gruve. Han fikk tidlig oppleve hva hardt arbeid var, der han levde i det gamle gruvesamfunnet. Det var lange og svært slitsomme dager, med blodslit og dårlig lønn. Røros som en høytliggende by med ugjestmilde klimaforhold, satte dype spor i denne forfatterens liv. En av dem som jobbet sammen med ham i gruvene, var både familiemedlem og venn. Onkelen og bergmannen Ole Johnsen Jamt var beskrevet som Falkbergslektens forfatterbegavelse. I en arbeidsulykke i gruvene ble han nesten helt blind. Men det er Ole Johnsen Jamt, også kalt Blind-Steffa i gruva Christianus Sextus, som lærte Johan å skrive og lese. Mer enn noen annen, var det visstnok Blind-Steffa som hadde gitt Falkberget del i Rørosviddas sagn og historier – og blitt et av Johans forbilder.

For å avkoble tankene fra det dagligdagse slit, begynte Falkberget å skrive etter at arbeidsdagen var over. Det var dette som startet hans liv som forfatter. Den unge forfatteren skriver om det han selv har erfart, og hva han mener om de sosiale forholdene mellom arbeidere og embetsmenn. Johan skildrer hvordan verkseiere og embetsmenn utnyttet arbeidere og fattige småfolk. Han beskrev svært detaljert og realistisk de slitsomme og nærmest uoverkommelige dagene arbeidere og småfolk levde.

Falkberget visste svært godt hvordan det å være arbeider i små kår var. Det var livet i Røros-samfunnet som preget ham selv som menneske, som forfatter og bøkene hans. I bøkene skildret han samholdet blant bergmennene og deres drøm om en lysere framtid – på en svært levende måte. Johans familie fikk dårlig utbytte fra gården Falkberget ved Rugelsjøen, selv om familien godt visste hvordan man kunne utnytte ressursene sine. Faren prøvde deretter å forsørge sin familie som gruvearbeider. Det var derfor fattige og trange kår som Johan Falkberget vokste opp med. Dette ble grunnlaget for hans forfatterskap.

Både moren og faren var gode påvirkere til Johans forfatterliv. De var svært opptatt av både dikt, musikk og bøker. I pausestundene i gruvene pleide Johans far å lese historier høyt, noe som også påvirket sønnens forfatterskap. Johan Falkbergets foreldre var, tiden tatt i betraktning, svært opplyste mennesker med god innsikt i hva som skjedde. Falkbergfamilien var en svært kristen bergmannsfamilie – som de fleste andre familier i gruvesamfunnet. Å jobbe i gruvene var et farlig yrke. Arbeiderne visste godt at deres egen styrke og makt ikke hjalp så mye i farlige situasjoner nedi gruvene, slik at deres skjebne ble overlatt i Guds hender. Dette satte også preg på hva Johan Falkberget kom til å skrive om.

I ti år bodde Falkberget på Grorud i Oslo. Om denne perioden har Sturle Kojen skrevet en egen bok. Det var i villaen Fløifjell, som ligger i Kirkesvingen på Grorud, at Bør Børson jr. ble skrevet.[9]

I sin tale da han ble utnevnt til æresdoktor ved Stockholms høgskole i 1950, sa Falkberget:

«Min fars bergmannslampe ble min arvelodd. I lyset fra den har jeg tydet historiens bokstav bak århundrene. Hans lampe har vært ‘mitt seende øye’ når jeg retter den mot min egen tid og dens mennesker.»

Et virkemiddel som var veldig sentralt i Johans diktning, var kontrasten mellom romantikk og realisme. Dette var en sjelden kombinasjon som ble et kjennetegn for Johan Falkbergets dikting. Et annet kjennetegn, nærmere et karakteristisk trekk, var hans politiske ståsted – som kristen sosialist. Boka Den fjerde nattevakt, blir sett på som hans gjennombrudd, der handlingen er lagt til første halvdel av 1800-tallet. Her skrev han om de religiøse prøvelsene han hadde vært utsatt for, og konfliktene som oppstod i ham selv, om tro og tvil.

Som 60-åring formulerte Falkberget en selvtolkning:

«Jeg er bergmannen. Jeg er det av vesen, av følelse, – min diktning, min forskning er bergmannens og mitt syn på alt. Når man er runnet av en 300-årig bergmannsslekt, er det nokså naturlig.»

Johan Falkberget skrev fra han var en ung mann i tjueårene. I 1902 ga han ut sin første fortelling, Når livskvelden kjem. Han skrev helt til han var rundt 80 år gammel. I løpet av denne perioden hadde han gitt ut rundt 50 bøker, hele 7000 innlegg i 90 forskjellige dagsaviser, 98 tidsskrifter, 49 julehefter og 25 vittighetsblad. Dessuten skrev han en utrolig mengde brev.

I perioden 1940–1959 avslutter han sitt forfatterskap, 80 år gammel, med firebindsromanen Nattens Brød. Her foregår alt i et barskt og isolert gruvesamfunn på slutten av 1600-tallet. Hovedpersonen An-Magritt kom til å bli et navn kjent i hele Norge. Hun er en kvinne som måtte slite i et hardt og barskt mannlig gruvesamfunn. Idet folk tror hun skal gi opp, står An-Magritt frem og vokser i styrke og seier i kampen for levebrødet. Denne kvinnen ble et forbilde for mange andre norske kvinner. An-Magritt blir selve symbolet på mennesket som aldri gir opp og ei som er full av styrke og godhet.

Mange[hvem?] mente Falkberget fortjente nobelprisen i litteratur. I 1949 fikk han noe som liknet. Han fikk nemlig «Det norske folks nobelpris» (Hjertenes nobelpris), som lød på 165 000 kroner. Det var svært mange penger på den tida og en pris som betydde svært mye for både Johan Falkberget og det norske folk.

Falkberget hadde også selv store norske diktere som forbilder. De som bør nevnes er Bjørnstjerne Bjørnson og Sigrid Undset. Det var visstnok Bjørnsons verker og Bibelen som gav Falkberget de beste leseropplevelsene. Johan Falkberget hadde som motto – og gav stadig rådet til andre:

«Søk kontakt med de en kan lære noe – og aller helst de en kan lære noe av. Alt anna er spille av verdifull tid.»

Å jobbe var noe Johan Falkberget likte å gjøre, med andre ord elsket å gjøre. Han gjorde nesten hva som helst for å kunne sitte i fred å skrive. I et litt oppskrytt sitat sier han:

«Jeg unner meg maksimalt fem timer per døgn til søvn og kvile – resten går med til arbeid.»

Falkberget ble begravet på statens bekostning fra Røros kirke den 15. april 1967. Familiens gravplass er på Røros øvre kirkegård. Hans hjemsted Ratvolden er i dag et museum.

Viktige årstall i Johan Falkbergets liv

[rediger | rediger kilde]
År Hendelse
1879 Blir født 30. september på gården Falkberget i Rugldalen ved Røros
1891 Begynner som vaskar-ryss ved Christianus Sextus
1893 Skifter etternavn - fra Lillebakken til Falkberget - gårdsnavnet
1894 Ferdig med folkeskolen - sju års folkeskole med mye fravær
1906 Slutter som gruvearbeider - får jobben som redaktør i avisa «Nybrott», Ålesund
1908 Reiser til Fredrikstad - redaktør «Smaalenenes Social-Demokrat», Fredrikstad
Stipend - «Schæffers legat» - reiser til Kirkenes - møter familien Wessel
1909 Flytter til Oslo - Kristiania - tar familien med
1911 «Statens forfatterstipend» - reiser gjennom Europa - kom til Italia
1922 Flytter tilbake til Rugeldalen - bygger gården Ratvolden - kaller seg bonde
1926 Medlem av Glåmos herredstyre - varaordfører
1930 Statens diktergasje
1931–1933 Stortingsmann for Det norske Arbeiderparti
1934 Røroskommisjonen
1936 Nestformann i styret for Røros Kobberverk A/S
1937 Medlem av Rørosbok-komiteen
1938 En av gruvegangene ved Christianus Sextus gruve får navnet «Johan Falkbergets gruve anno 1938»
1939 Utnevnt som æresborger av Røros Bergstad
1940–1945 aktivt med i motstandskampen - dekknavnet «Jøns»
1945 Redaktør av «Fjell-Ljom»
1948 Bygger nytt våningshus på Ratvolden «Gjeldsfengslet»
1949 Folkegaven «Hjertenes Nobelpris»
1950 Utnevnt til æresdoktor ved Stockholm Høgskola
1951 Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim
1960 Utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden[10]
1963 Diktergasje omgjøres til Statens æreslønn [10]
1964 På 85-årsdagen får han overrekt landets høyeste sivile utmerkelse - Borgerdådsmedaljen i gull[10]
1967 Dør 5. april

Viktigste verker

[rediger | rediger kilde]
År Tittel
1901 Mod lys og grav
1902 Når livskvelden kjem - Forteljing
1903 Bjarne - Et billede fra en fjellbygd
1905 Vaarsus - Fortælling
1905 Moseflyer - Skitser og sagn fra Dovrefjeld
1906 Hauk Uglevatn - Fortælling fra Dovrefjeld
1907 Svarte Fjelde - Fortælling
1908 Mineskud
1908 Ved den evige sne - Fortælling I
1909 Fakkelbrand
1909 Urtidsnat
1910 Vargfjeldet - Smaa fortællinger
1910 Nord i haugene - Eventyr
1911 Fimbulvinter
1912 En finnejentes kjærlighetshistorie
1912 Jutul-historier - Fortalt av 'n Soplim-Tosten sjøl
1913 Eli Sjursdotter
1913 Eventyr. Nord i Haugene og Jutulhistorier
1914 Simen Mustrøen. Karikaturkomedie
1914 Av Jarleæt
1915 Lisbet paa Jarnfjeld
1916 Eventyrfjeld. Historier for barn
1916 Helleristninger. Historier fra fjeldet og jagten
1917 Brændoffer
1918 Rott jer sammen
1918 Sol. En historie fra 1600 tallet
1919 Barkebrødstider - Nye fortællinger
1919 Vidden - Fortællinger
1919 Bjørneskytteren
1920 Bør Børson - Olderdalens største sønn
1920 Byd lykken haanden eller da Johannes Mo løste rebusen
1920 Bør Børson Jr.
1921 Naglerne. Eller jernet fra Norden og andre fortellinger
1923 Den fjerde nattevakt
1924 I Nordenvindens land
1925 Vers fra Rugelsjøen
1926 Anders Reitan. Liv og virke 1826-1926
1927 Den nye Bør Børson jr.
1927 Christianus Sextus. De første geseller
1928 Det høie fjeld
1928 Solfrid i Bjørnstu og de syv svende
1929 I forbifarten
1931 Christianus Sextus. I hammerens tegn
1933 Der stenene taler
1935 Christianus Sextus. Tårnvekteren
1936 I vakttårnet
1940 Nattens Brød. An-Magritt
1944 Runer på fjellveggen. Sagn og fortellinger
1946 Nattens Brød. Plogjernet
1948 I lyset fra min bergmannslampe
1952 Nattens Brød. Johannes
1959 Nattens Brød. Kjærlighets veier
1963 Jeg så dem --
1964 Vers fra Rugelsjøen og andre dikt

Utgitt etter hans død

[rediger | rediger kilde]
År Tittel
1987 Mod lys og grav
1989 Troll
1992 Simen Mustrøen og andre fortellinger
1999 Fortellinger i utvalg

Litteratur om Falkberget

[rediger | rediger kilde]
År Forfatter Tittel Forlag Omfang Noter
1936 Døhl, Einar Bergstadens dikter : Johan Falkberget Aschehoug 91 s.
1939 Paasche, Fredrik Til Johan Falkberget på 60-årsdagen Aschehoug 252 s.
1949 Døhl, Einar Johan Falkberget : Bergstadens dikter Aschehoug 183 s.
1949 Kojen, Jon Dikteren fra gruvene Ansgar 215 s.
1959 Thesen, Rolv Johan Falkberget og hans rike Aschehoug 259 s.
1963 Døhl, Einar Johan Falkberget : Bergstadens dikter Aschehoug 147 s. 3. utgave
1970 Sæsbøe, Aksel Atterskin av år : samvær med Johan Falkberget og andre kjende menn og kvinner i vårt ånds- og kulturliv Rune 166 s.
1971 Døhl, Einar Johan Falkberget på nært hold : glimt fra en brevbunke og mange samvær Det Nordenfjeldske forlag 114 s.
1971 Falkberget, Aasta Far og mor i unge år Aschehoug 170 s.
1974 Falkberget, Aasta I Trondalen og på Ratvolden Aschehoug 239 s.
1979 Falkberget, Aasta Minner Aschehoug 409 s.
1979 Pettersen, Turid Barth Falkberget nå : artikler ved hundreårsjubileet Aschehoug 180 s.
1979 Ødegaard, Sverre Johan Falkberget Røros museums- og historielag 56 s. redaksjon: Sverre Ødegaard, Astrid Nyhus og Tor Inge Mølmann
2007 Kojen, Sturle Johan Falkberget : forteller og stridsmann Aschehoug 300 s.
2008 Helge Nordahl Begynnersjel og sjeleleder. Et Victor Hugo-motiv i Falkbergets diktning (Fjellheimen forlag)
2008 Eiliv Grue Ordsmeden på Ratvolden, med ordforlaringer til Christianus Sextus (Christianus Sextus forlag)
2009 Evenstad, Ragnar Vendt mot lyset : Johan Falkberget i liv og diktning Luther 180 s.
2010 Åse Berg I loddsnorens tegn (Christianus Sextus forlag)
2011 Helge Nordahl Johan Falkberget. Adelspenn i arbeidsneve Falkberget-Ringen
2012 Eiliv Grue Mesterverket, Johan Falkbergets Nattens brød (Vidarforlaget)

Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
År Tittel
1926 Simen Mustrøens besynderlige opplevelser
1969 An-Magritt

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Johan Petter Falkberget, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johan-Petter-Falkberget, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006905, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 20389[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 219[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Johan_Falkberget[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Johan_Falkberget[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Pressefolk : biografiske opplysninger om Norsk Presseforbunds medlemmer[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Frimurerne bergstaden.org (besøkt 27. juli 2013)
  9. ^ «Her ble Børson skapt» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Groruddalen.no. 2. november 2007.
  10. ^ a b c Berg, Arngeir (18. juni 2024). «Johan Falkberget». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 12. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Johan Falkberget – sitater

Forrige mottaker:
Arthur Omre 		Vinner av Gyldendals legat
 Neste mottaker:
Sigurd Christiansen,
Ronald Fangen og Sigurd Hoel
Forrige mottaker:
Tarjei Vesaas 		Norsk vinner av Doblougprisen
 Neste mottaker:
Aksel Sandemose
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johan_Falkberget&oldid=24739925»