(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Juventus FC – Wikipedia Hopp til innhold

Juventus FC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Juventus F.C.»)
«Juventus» omdirigeres hit. For annen bruk, se Juventus (andre betydninger).
Juventus FC
Juventus Football Club S.p.A.
Stiftet1. nov. 1897
Nettsidewww.juventus.com
Idrettsgren(er)Fotball
SponsorNew Holland, Tamoil, Sky Sport (Italy), Jeep
KallenavnLa Vecchia Signora (den gamle dame), Fidanzata d'Italia, Bianconeri (svart og hvitt), Zebre, (sebraene), Juve
HjemmebaneAllianz Stadium
Kapasitet41 507
LigaSerie A (2024–2025)
GrunnleggerEnrico Canfari, Eugenio Canfari, Gioacchino Armano, Alfredo Armano, Luigi Gibezzi, Umberto Malvano, Carlo Vittorio Varetti, Domenico Donna, Luigi Forlano
UtmerkelserGullkraven for sportslig fortjenste, Q124956424, The UEFA Plaque, gold star for sports merit
LandItalia
StedTorino
Oppkalt etterJuventas
EierExor, Lindsell Train, finansmarked
Annet3.-plass i Serie A 2023–2024
Administrasjon
StyrelederItalias flagg Maurizio Scanavino
Adm. direktørItalias flagg Giovanni Manna
SportsdirektørItalias flagg Cristiano Giuntoli
HovedtrenerItalias flagg Thiago Motta
Ass. trenerFrankrikes flagg Alexandre Hugeux
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
22. juli 2024

Juventus Football Club er en italiensk fotballklubb fra Torino, stiftet i 1897. Klubben er en av Italias eldste og har 36 Serie A-titler, som er rekord.

Klubben spilte sesongen 2006–07 for første gang i historien i Serie B – det andre nivået i italiensk fotball – som en konsekvens av kampfiksingskandalen i 2006. De vant Serie B den påfølgende sesongen relativt komfortabelt og rykket opp igjen til Serie A.

Klubbens hjemmebane er Juventus Stadium med setekapasitet på 41 000. Juventus Stadium sto klar som det nye stadionet til den gamle dame sesongen 2011/2012.

En internasjonal storklubb

[rediger | rediger kilde]

Juventus er den mest suksessrike klubben i italiensk historie[1][2] og, med 11 offisielle internasjonale titler på klubbens merittliste, den tredje mest suksessrike i Europa og den femte mest suksessrike i verden.[3] Dette er basert på antall internasjonale titler fra UEFA[4] og FIFA.

I 1985 ble Juventus den første klubben i historien til å vinne alle de tre Store Uefa-trofeene[5] og er også det eneste laget i verden som har vunnet internasjonale cuper og turneringer[4] (som også inkluderer alle offisielle europeiske turneringer[4] og Interkontinentalcupen[6]).

Juventus er også et av medlemmene i G-14 og har vært med helt fra starten. G-14 er en gruppe bestående av de 18 største og mest prestisjefulle[7] klubbene i Europa.

Kjælenavn

[rediger | rediger kilde]

Gjennom historien har klubben fått en rekke kallenavn, La Vecchia Signora («den gamle dame») er nok det mest kjente.[8] Dette kallenavnet fikk den av sine grunnleggere, unge studenter i Torino, på slutten av 1800-tallet. Klubben blir også kalt la Fidanzata d'Italia («Italias kjæreste»), fordi klubben var svært populær blant arbeidere fra Sør-Italia, som kom til Torino for å jobbe for FIAT i 1930-årene. De andre kallenavnene, I bianconeri («de svarte og hvite») og le zebre («sebraene»[9]) kommer fra lagets farger.

Klubbens historie

[rediger | rediger kilde]

For sesongresultater siden 1987, se Juventus' resultater.

Juventus ble stiftet i november 1897 av studenter fra Massimo D'Azeglio-skolen, på en legendarisk benk i Re Umberto boulevard, en av Torinos boulevarder. Laget vant en tittel i en tidligere versjon av den nasjonale ligaen så tidlig som 1905, men vant ikke sin andre tittel før 1926. I 1923 fikk Agnelli-familien (eieren av Fiat) kontrollen over klubben og bygde et privat stadion i Villar Perosa, nær Torino, og en mengde andre fasiliteter. Fra 1931 vant klubben fem italienske ligatitler på rad og i 1933 begynte de å spille på Stadio Comunale. Etter andre verdenskrig var klubben veldig fremgangsrik nasjonalt og vant deres tiende ligamesterskap i 1961. De vant riktignok ikke noen europeiske titler igjen før 1977, da de vant UEFA-cupen.

Klubbens høydepunkt i Europa ble ikke nådd før 1985 da de vant Mesterligaen, men denne suksessen ble overskygget av Heysel-tragedien som skjedde under finalen mellom Juventus og Liverpool.

Juventus repeterte suksessen fra 1985 med å vinne Mesterligaen for andre gang i 1996, og har ikke vunnet den igjen siden. Nærmest var de da de tapte straffesparkkonkurransen mot rivalen AC Milan i 2003.

Juventus vant Europacupen for cupvinnere i 1984 og to UEFA-cup mesterskap i 1990 og 1993.

Nyere tid

[rediger | rediger kilde]

I 1999, på grunn av en dårlig nasjonal sesong, ble klubben nødt til å spille Intertotocupen for å kvalifisere seg til spill i Europa. De har vunnet 27 serietitler (2006) og ni titler i Coppa Italia til dags dato, noe som er nasjonal rekord. Klubben er også en av fire klubber som har vunnet alle de tre store europeiske titlene.

Inntil nylig har Juventusspillerne vært nødt til å ha kort og normalt hår i tråd med de offisielle retningslinjene, og de har blitt tvunget til å fullføre sine studier. Flere av spillerne har blitt i klubben til slutten av sine karrierer og flere jobber for Fiat eller noen av deres virksomheter. Juventus er nå et selskap som er ført opp på den italienske børsen. Salget av Zinedine Zidane til Real Madrid i 2001 var den dyreste overgangen til da, og klubben fikk 64 millioner dollar for ham.

Den 10. januar 2006 ble Alessandro Del Piero spilleren med flest mål for klubben med 185 da han skåret tre ganger i en kamp mot ACF Fiorentina. Den tidligere rekordholderen var Giampiero Boniperti med 182 mål for Juventus.

Dommerskandalen 2006

[rediger | rediger kilde]
Se også Calciopoli

Juventus ble i mai 2006 mistenkt for å ha håndplukket dommere. Raskt trakk hele Juventus-styret seg med klubbdirektør Luciano Moggi i spissen. En rapport som ble lagt frem 24. juni hevdet at Juventus gjennom mange år hadde sørget for å få de «riktige» dommerne til sine egne kamper. De to sjefene, Luciano Moggi og Antonio Giraudo, ble navngitt som hjernene bak skandalen. «Dette er ikke bare noe som har hatt innvirkning på resultatet i 2004–05-sesongen, men har vært satt i system og influert på kampresultatene i mange år», ble det sagt i rapporten.

Mens undersøkelsene pågikk, hoppet sportsdirektøren Gianluca Pessotto ut av et vindu i klubbens hovedkvarter, med en katolsk bønnekraft i hendene. Han fikk sterke bruddskader og lå flere dager i koma på sykehuset i Torino.

Etter flere runder i italiensk idrettsrett ble Juventus degradert til serie B med 9 minuspoeng for sesongen 2006–07, og laget mistet også titlene for de to foregående sesongene.

Problemene førte til omfattende spillerflukt, men laget klarte likevel å slå regjerende mester Inter, og Napoli i kampen om Birra Morretti-trofeet i august 2006. Noen av spillerne som forlot klubben, var midtstopperen Fabio Cannavaro som gikk til Real Madrid. En annen av Juventus' midtstoppere som forlot klubben var Lilian Thuram og backen Gianluca Zambrotta som gikk til Barcelona og tidligere midtbanespiller og kaptein Patrick Vieira gikk til Inter sammen med spissen Zlatan Ibrahimovic.

Juventus uttalte at de satset på å rykke direkte opp til Serie A igjen, og vant sesongen 2006–07 flere runder før slutt.

I mars, 2015 ble Luciano Moggi, og ergo Juventus, frikjent for alle anklagene. Juventus saksøkte det italienske fotballforbundet for 443 millioner euro, som følge av tapte inntekter og ødelagt omdømme. FIGC president, Carlo Tavecchio, kalte søksmålet for "latterlig", og sa at fotballforbundet ville gå konkurs som følge av det. Han uttalte at hvis Juventus trakk tilbake pengekravet, så ville de ta opp til vurdering å gi tilbake titlene for 2004-05 og 2005-06 sesongene.

Klubbfarger

[rediger | rediger kilde]

Laget fikk sine svarte og hvite striper fra den britiske fotballklubben Notts County. I begynnelsen spilte laget med rosa skjorter med svart slips. (Dette fordi rosa var det billigste materialet tilgjengelig). Da klubben bestemte seg for å skifte disse ble det bestemt å importere røde draktsett lignende Nottingham Forest, men en feil av leverandøren gjorde at laget fikk de svarte og hvite draktsettene fra Notts County i stedet.

Juventus har spilt i svart- og hvitstripet skjorte og hvit shorts (i noen sesonger med svart shorts) siden 1903. Klubben spurte da et av medlemmene, engelskmannen John Savage, om han hadde noen kontakter i England som kunne levere nye skjorter i en farge som var mer slitesterk. Han hadde en venn som bodde i Nottingham, og som var Notts County supporter, som skaffet nye drakter til klubben. Disse var svart og hvitstripet og Juventus har brukt denne drakten siden.

Draktene er sort- og hvitstripete, stripene på langs. Spillernes navn og nummer står med gult. De tre stjernene over klubblogoen betyr at laget har vunnet ligaen over 30 ganger.

Draktmerker og sponsorer

[rediger | rediger kilde]

Draktmerker

[rediger | rediger kilde]
  • 1979/80–1999/2000: Kappa
  • 2000/01: Ciao Web / Lotto
  • 2001/02–2002/03: Lotto
  • 2003/04–2014/15: Nike
  • 2015– : Adidas

Sponsorer

[rediger | rediger kilde]
  • 1981/82–1988/89: Ariston
  • 1989/90–1991/92: Upim
  • 1992/93–1994/95: Danone
  • 1995/96–1997/98: Sony (Sony Minidisk)
  • 1998/99: D+Libertà digitale / Tele+
  • 1999/2000: CanalSatellite / D+Libertà digitale / Sony
  • 2000/01: Sportal.com / Tele+
  • 2001/02: Fastweb / Tu Mobile
  • 2002/03–2003/04: Fastweb / Tamoil
  • 2004/05: Sky Sports / Tamoil
  • 2005/06–2006/07: Tamoil
  • 2007/08–2009/10: FIAT Group (New Holland/IVECO)
  • 2010/11–2011/12: Betclick
  • 2012–: Jeep

Tilhengere og rivaler

[rediger | rediger kilde]

Juventus er den mest populære klubben i italiensk fotball med om lag 11 040 000 tilhengere (31% av alle italienske fotballtilhengere, basert på Doxa Institute-L'Espressos undersøkelse fra april 2006),[10] og en av de mest populære klubbene i hele verden. Kjente tilhengere av klubben er blant annet Luciano Pavarotti, Frankrikes tidligere president François Mitterrand og den tidligere sovjetlederen Mikhail Gorbatsjov.

Etterspørselen etter billetter til Juventus hjemmekamper er svært stor. En av grunnene til det er at laget har stor tilhengerskare i hele Italia.

De største rivalene til Juventus er Torino (Torino-derbyet) og Inter.

Bedriften

[rediger | rediger kilde]

Siden 1947, i Giovanni Agnellis regjeringstid, har Juventus Football Club blitt regnet som et società per azioni – S.p.A (aksjeselskap).

I skrivende stund[når?] er Juventus' aksjer fordelt slik: 60% til IFIL Investment Co. (Agnelli-familiens investeringsselskap), 7,5% til Libyan Arab Foreign Investment Co. og 32,5% til andre aksjonærer.

«Den gamle dame» er med Lazio og Roma de eneste italienske klubbene som er børsnotert.

Meritter

[rediger | rediger kilde]
Trofe Antall År
Serie A 36 1905, 1925–26, 1930–31, 1931–32, 1932–33, 1933–34, 1934–35, 1949–50, 1951–52, 1957–58, 1959–60, 1960–61, 1966–67, 1971–72, 1972–73, 1974–75, 1976–77, 1977–78, 1980–81, 1981–82, 1983–84, 1985–86, 1994–95, 1996–97, 1997–98, 2001–02, 2002–03, 2011–12, 2012–13, 2013–14, 2014–15, 2015–26, 2016–17, 2017–18, 2018–19, 2019–20
Serie B 1 2006–07
Coppa Italia 14 1937–38, 1941–42, 1958–59, 1959–60, 1964–65, 1978–79, 1982–83, 1989–90, 1994–95, 2014–15, 2015–16, 2016–17, 2017–18, 2020–21
Supercoppa italiana 6 1995, 1997, 2002, 2003, 2012
Mesterligaen 2 1984–85, 1995–96
Europacupen for cupvinnere 1 1983–84
UEFA-cupen 3 1976–77, 1989–90, 1992–93
UEFA Super Cup 2 1984, 1996
UEFA Intertoto Cup 1 1999
Intercontinental Cup 2 1985, 1996

Spillerstall

[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 25. oktober 2024. [11]

Nr. Posisjon Spiller
1 Italias flagg K Mattia Perin
3 Brasils flagg F Gleison Bremer
4 Italias flagg F Federico Gatti
5 Italias flagg MB Manuel Locatelli
6 Brasils flagg F Danilo
7 Portugals flagg A Francisco Conceição (på lån fra Porto)
8 Nederlands flagg MB Teun Koopmeiners
9 Serbias flagg A Dušan Vlahović
10 Tyrkias flagg A Kenan Yıldız
11 Argentinas flagg A Nicolás González (på lån fra Fiorentina)
14 Polens flagg A Arkadiusz Milik
15 Frankrikes flagg F Pierre Kalulu (på lån fra Milan)
16 USAs flagg MB Weston McKennie
17 Montenegros flagg MB Vasilije Adžić
Nr. Posisjon Spiller
18 Brasils flagg MB Arthur
19 Frankrikes flagg MB Khéphren Thuram
21 Italias flagg MB Nicolò Fagioli
22 USAs flagg A Timothy Weah
23 Italias flagg K Carlo Pinsoglio
26 Brasils flagg MB Douglas Luiz
27 Italias flagg F Andrea Cambiaso
29 Italias flagg K Michele Di Gregorio (på lån fra Monza)
32 Colombias flagg F Juan Cabal
37 Italias flagg F Nicolò Savona
40 Sveriges flagg F Jonas Rouhi
51 Belgias flagg A Samuel Mbangula
Frankrikes flagg MB Paul Pogba


Utlånte spillere

[rediger | rediger kilde]
Nr. Posisjon Spiller
2 Italias flagg F Mattia De Sciglio (hos Empoli til 30. juni 2025)
13 Italias flagg MB Nicolò Rovella (hos Lazio til 30. juni 2025)
17 Italias flagg F Luca Pellegrini (hos Lazio til 30. juni 2025)
20 Serbias flagg A Filip Kostić (hos Fenerbahçe til 30. juni 2025)
20 Italias flagg MB Fabio Miretti (hos Genoa til 30. juni 2025)
24 Italias flagg F Daniele Rugani (hos Ajax til 30. juni 2025)
33 Portugals flagg F Tiago Djaló (hos Porto til 30. juni 2025)
41 Italias flagg MB Hans Nicolussi (hos Venezia til 30. juni 2025)
Nr. Posisjon Spiller
44 Uruguays flagg F Facundo González (hos Feyenoord til 30. juni 2025)
Italias flagg K Stefano Gori (hos Spezia til 30. juni 2025)
Frankrikes flagg F Jean-Claude Ntenda (hos SPAL til 30. juni 2025)
Bosnia-Hercegovinas flagg F Tarik Muharemović (hos Sassuolo til 30. juni 2025)
Belgias flagg MB Joseph Nonge (hos Troyes til 30. juni 2025)
Italias flagg A Nikola Sekulov (hos Sampdoria til 30. juni 2025)
Italias flagg A Emanuele Pecorino (hos Frosinone til 30. juni 2025)


Kjente spillere

[rediger | rediger kilde]

Mesterne fra årene 1931–1935

[rediger | rediger kilde]

50- og 60-årene

[rediger | rediger kilde]

Perioden med Boniperti og Trapattoni (1976–1994)

[rediger | rediger kilde]

Verdensmesterskapet i fotball 1982

[rediger | rediger kilde]

Lippi-perioden (1994–2004)

[rediger | rediger kilde]

Nåværende (2005–2009)

[rediger | rediger kilde]

Ansatte

[rediger | rediger kilde]

Styret

[rediger | rediger kilde]

Trenerteamet

[rediger | rediger kilde]

[12]

Medisinsk apparat

[rediger | rediger kilde]

Historisk spillerstatistikk (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Oppdatert per 1. mai 2019.[13]

Navn Land Posisjon Periode Ses. Liga-
titler 		Kamper og målpoeng Snitt pr. 90 minutter
Kamper Minutter Scoringer Assists Målpoeng Scoringer Målpoeng
David Trézéguet Flagget til Frankrike Angrep 2000–2010 10 3 245 (208+37) 18 172' 138 25 163 0,68 0,81
Andrea Pirlo Flagget til Italia Midtbane 2011–2015 4 4 119 (117+2) 10 236' 16 30 46 0,14 0,40
Paul Pogba Flagget til Frankrike Midtbane 2012–2016 4 4 124 (108+16) 9 934' 28 23 51 0,25 0,46
Arturo Vidal Flagget til Chile Midtbane 2011–2015 4 4 124 (110+14) 9 733' 35 20 55 0,32 0,51
Gonzalo Higuaín Flagget til Argentina Angrep 2016–2018 2 2 73 (64+9) 5 781' 40 7 47 0,62 0,73
Zlatan Ibrahimović Flagget til Sverige Angrep 204–2006 2 1 70 (60+10) 5 166' 23 11 34 0,40 0,59
Carlos Tévez Flagget til Argentina Angrep 2013–2015 2 2 66 (59+7) 5 166' 39 14 53 0,68 0,92
Mirko Vučinić Flagget til Montenegro Angrep 2011–2014 3 3 75 (57+18) 4 762' 21 16 37 0,40 0,70
Vincenzo Iaquinta Flagget til Italia Angrep 2007–2011 4 0 86 (47+39) 4 746' 30 12 42 0,57 0,80
Alessandro Matri Flagget til Italia Angrep 2010–2015 4 3 74 (52+22) 4 490' 27 5 32 0,54 0,64
Fernando Llorente Flagget til Spania Angrep 2013–2016 3 3 66 (54+12) 4 444' 23 6 29 0,47 0,59
Fabio Quagliarella Flagget til Italia Angrep 2010–2014 4 3 84 (42+42) 3 754' 23 6 29 0,55 0,70
Álvaro Morata Flagget til Spania Angrep 2014–2016 2 2 63 (27+36) 2 774' 15 12 27 0,49 0,88

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Juventus building bridges in Serie B». FIFA. Arkivert fra originalen 21. mai 2007. Besøkt 24. april 2007. 
  2. ^ Alt i alt har Juventus vunnet 51 offisielle trofeer, mer enn noe annet lag: 40 i eget hjemland – også en rekord –, og 11 i Europa og verden for øvrig – nest best av italienske klubber.
  3. ^ Kun Boca Juniors med 16 titler og tre andre klubber, Independiente, Real Madrid og Milan, alle med 15 titler, har vunnet flere internasjonale titler i verden.
  4. ^ a b c «List of the official clubs' cups and tournaments recognized by the Union of European Football Associations». uefa.com. Besøkt 24. april 2007. 
  5. ^ De tre Store Uefa-trofeene, Serievinnercupen (eller Mesterligaen), (den nå nedlagte) Cupvinnercupen og UEFA-cupen. Sammenlagt kalles det å vinne disse tre titlene grand sam, noe som kun to andre klubber har klart siden den gamle damens triumf i 1985: Ajax Amsterdam i 1992 og Bayern München i 1996.
  6. ^ Inntil 2004 var Interkontinentalcupen (den såkalte Europeisk-Syd-Amerikanske cupen) FIFAs viktigste turnering for klubblan; siden da har det vært FIFA World Club Championship
  7. ^ «G-14's members». g14.com. Arkivert fra originalen 2. mars 2003. Besøkt 24. april 2007. 
  8. ^ Det italienske adjektivet vecchia («gammel») kom av alderen til Juventus' spillere på midten av 1930-tallet, derfor er klubben også kjent som La Signora («Damen») eller Madama (på piemontesisk), særlig i Italia
  9. ^ Sebraen er Juventus' offisielle maskot
  10. ^ (it) L'altra metà del pallone Arkivert 6. april 2009 hos Wayback Machine., L'Espresso april 2006
  11. ^ First Team Men
  12. ^ The First Team staff for 2019/20
  13. ^ https://fbref.com/en/squads/e0652b02/Juventus

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Juventus_FC&oldid=24778808»