Katharevousa

Adamantios Korais var far til katharevousa-gresk.

Andreas Papandreou sørget for å forsone gresk språk ved å nedlegge offisielt bruk av katharevousa.

Katharevousa (gresk: Καθαρεύουσα, bokstavelig «rent [språk]») er en konservativ form av moderne gresk språk som ble avlet fram tidlig på 1800-tallet som et kompromiss mellom oldtidens gammelgresk og dimotiki (eller demotisk gresk). Opprinnelig ble det i stor grad benyttet både i litterær og offisiell hensikt, men sjelden i daglig tale. På 1900-tallet ble det i økende grad tilpasset kun for offisielle og formelle hensikter inntil dimotiki ble det offisielle språket i Hellas i 1976 og Andreas Papandreou avskaffet det polytoniske skrivesystemet i 1981.

Katharevousa ble avlet fram av den intellektuelle, humanistiske og revolusjonære lederen Adamantios Korais (1748–1833). Utdannet fra franske Universitetet i Montpellier, tilbrakte Korais det meste av sitt liv i landflyktighet i Paris. Som en klassisk lærd var han frastøtt av den bysantinske tid og senere innflytelse på det greske samfunn og var en innbitt kritiker av presteskapet i den gresk-ortodokse kirke og deres påståtte servilitet overfor det muslimske osmanske rike. Han hevdet at utdannelse og opplysning var en forutsetning for en gresk frigjøring fra den tyrkiske undertrykkelsen av hjemlandet Hellas.

For å oppnå dette mente han at det var nødvendig å megle i striden mellom «arkaistiene», de som ville tilbake til antikkens gresk og helt og holdent tilbakevending til arkaiske former, og «modernistene» som mente at slik det greske språket hadde utviklet seg til var det moderne gresk i en moderne tid. Betegnelsen «katharevousa» antyder en ren form for gresk slik som det hypotetisk kunne ha utviklet seg til fra antikkens gammelgresk uten de historiske ytre påvirkningene som hadde skjedd og således «forurenset» språket.

Historie

Det første kjente bruken av begrepet katharevousa er i et verk av det greske universalgeniet Nikeforos Theotokis i 1796.

Katharevousa ble i stor grad benyttet i offentlige dokumenter og i verkene til greske lærde. I moderne gresk dagligtale fikk betegnelsen katharevousa den generelle betydningen «formelt språk».

I senere år, opp til det ble avskaffet, ble katharevousa benyttet for offisielle og formelle hensikter, som i politikken, brev, offisielle dokumenter, og radio og TV-sendinger. Dimotiki (δημοτική), «demotisk» eller folkelig gresk ble benyttet i dagligtalen. Dette skapte en dobbeltbasert situasjon hvor det meste av den greske befolkningen var ekskludert fra det offentlige rom og framgang innenfor skolevesenet så sant de ikke tilpasset seg til katharevousa. I 1976 ble dimotiki gjort til det offisielle språket og i 1981 forbød Andreas Papandreou det polytoniske skrivesystemet: ved slutten av 1900-tallet hadde fullstendig katharevousa i dens tidligste form blitt foreldet og umoderne.

Det meste av ordforrådet til katharevousa og dets grammatikalske og syntaktiske regler har påvirket dimotiki slik at språkprosjektet har gitt merkbare bidrag til det greske språk som benyttet i dag. Moderne gresk (eller nygresk) kan sies å være en kombinasjon av det opprinnelige dimotiki og tradisjonelt katharevousa slik som det ble fremmet på 1800-tallet, kombinert med institusjonelle påvirkninger fra koinégresk. Blant de senere bidrag fra katharevousa er befordringen av klassisk baserte sammensetninger for å beskrive gjenstander og begreper som ikke eksisterte i tidligere tider, slikt som «avis», «politi», «bil», «fly», «fjernsyn» og mange andre, framfor å låne inn nye ord direkte fra fremmedspråk.

Dagens bruk

Den ortodokse kirke i Hellas, Den ortodokse kirke på Kypros, og gresk-ortodokse patriarker av Konstantinopel, Alexandria og Jerusalem, benytter fortsatt katharevousa i offisielle kommunikasjoner. Dagsavisen Estia, opplag 3900, er også skrevet i katharevousa.

Teksteksempler

Dette er et teksteksempel på katharevousa fra Μεγάλη Ελληνική Εγκυκλοπαίδεια (Store gresk encyklopedia), utgitt i 1930. Teksten handler om Adamantios Korais' forhold til den greske kirke. Teksten er også gjengitt i dimotiki og oversatt til engelsk og til norsk.

• Katharevousa: Ἡ δでるた' ἀπぱいὸ τたうῆς Ἑλλάδος ἀποδημία τたうοおみくろんυうぷしろん ἐγένετο πρόξενος πぱいοおみくろんλらむだλらむだῶνにゅー ἀδίκων κρίσεων πぱいεいぷしろんρろーὶ προσώπων κかっぱαあるふぁὶ πραγμάτων κかっぱαあるふぁὶ πぱいρろーῶτたうαあるふぁ πぱいρろーῶτたうαあるふぁ τたうῆς πぱいεいぷしろんρろーὶ ἧς ἀνωτέρω ἔγινε λόγος πぱいρろーὸς τたうὸνにゅー κかっぱλらむだῆρろーοおみくろんνにゅー συμπεριφορᾶς τたうοおみくろんυうぷしろん. Ἂνにゅー ἔζぜーたηいーた ἐνにゅー Ἑλλάδι κかっぱαあるふぁὶ ἤρχετο εいぷしろんἰς ἐπικοινωνίαν πぱいρろーὸς τたうὸνにゅー κかっぱλらむだῆρろーοおみくろんνにゅー κかっぱαあるふぁὶ ἐγνώριζεν ἐκかっぱ τたうοおみくろんῦ πλησίον ὄχかいιいおた μόνον τたうὰς κακίας, ἀλらむだλらむだὰ κかっぱαあるふぁὶ τたうὰς ἀρετὰς αあるふぁὐτたうοおみくろんῦ, ὄχかいιいおた μόνον πぱいοおみくろんλらむだὺ θしーたὰ συνετέλει εいぷしろんἰς διόρθωσίν τたうιいおたνにゅーωおめがνにゅー ἐκかっぱ τたうῶνにゅー κかっぱαあるふぁκかっぱῶνにゅー ἐνにゅー τたうῇ Ἐκκλησίᾳ ἐχόντων, ἀλらむだλらむだὰ κかっぱαあるふぁὶ δでるたὲνにゅー θしーたὰ ἤκουεν ὅσしぐまαあるふぁ ἤκουσεν ἐκかっぱ τたうῶνにゅー ὑπερβολικῶνにゅー κかっぱαあるふぁτたうὰ τたうοおみくろんῦ κλήρου ἐκφράσεών τたうοおみくろんυうぷしろん.

HĒ d' apò tē̂s Helládos apodēmía tou egéneto próxenos pollō̂n adíkōn kríseōn perì prosṓpōn kaì pragmátōn kaì prō̂ta prō̂ta tē̂s perì hē̂s anōtérō égine lógos pròs tòn klē̂ron symperiphorâs tou. Àn ézē en Helládi kaì ḗrcheto eis epikoinōnían pròs tòn klē̂ron kaì egnṓrizen ek toû plēsíon óchi mónon tàs kakías, allà kaì tàs aretàs autoû, óchi mónon polỳ thà synetélei eis diórthōsín tinōn ek tō̂n kakō̂n en tē̂i Ekklēsíāi echóntōn, allà kaì dèn thà ḗkouen hósa ḗkousen ek tō̂n hyperbolikō̂n katà toû klḗrou ekphráseṓn tou.

• Moderne nygresk: Ηいーた αποδημία τたうοおみくろんυうぷしろん από τたうηいーたνにゅー Ελλάδα έγινε πρόξενος πολλών άδικων κρίσεων γがんまιいおたαあるふぁ πρόσωπα κかっぱαあるふぁιいおた πράγματα κかっぱαあるふぁιいおた πρώτα πρώτα, γがんまιいおたαあるふぁ τたうηいーたνにゅー οποία έγινε λόγος παραπάνω, της συμπεριφοράς τたうοおみくろんυうぷしろん προς τたうοおみくろんνにゅー κλήρο. Αあるふぁνにゅー ζούσε σしぐまτたうηいーたνにゅー Ελλάδα κかっぱαあるふぁιいおた ερχόταν σしぐまεいぷしろん επικοινωνία μみゅーεいぷしろん τたうοおみくろんνにゅー κλήρο κかっぱαあるふぁιいおた γνώριζε από κοντά όχι μόνο τις κακίες, αλλά κかっぱαあるふぁιいおた τις αρετές αυτού, όχι μόνο θしーたαあるふぁ συντελούσε πολύ σしぐまτたうηいーた διόρθωση μερικών από τたうαあるふぁ κακά πぱいοおみくろんυうぷしろん υπάρχουν σしぐまτたうηいーたνにゅー Εκκλησία, αλλά κかっぱαあるふぁιいおた δでるたεいぷしろんνにゅー θしーたαあるふぁ άκουγε όσα άκουσε εξαιτίας τたうωおめがνにゅー υπερβολικών εκφράσεών τたうοおみくろんυうぷしろん εναντίον τたうοおみくろんυうぷしろん κλήρου.

Ē apodēmía tou apó tēn Elláda égine próxenos pollṓn ádikōn kríseōn gia prósōpa kai prágmata kai prṓta prṓta, gia tēn opoía égine lógos parapánō, tēs symperiphorás tou pros ton klḗro. An zoúse stēn Elláda kai erchótan se epikoinōnía me ton klḗro kai gnṓrize apó kontá óchi móno tis kakíes, allá kai tis aretés autoú, óchi móno tha synteloúse polý stē diórthōsē merikṓn apó ta kaká pou ypárchoun stēn Ekklēsía, allá kai den tha ákouge ósa ákouse exaitías tōn yperbolikṓn ekphráseṓn tou enantíon tou klḗrou.

• Engelsk: «His expatriation from Greece was a cause for many unjust judgements about situations and people and mainly for his behaviour towards the clergy, which was discussed above. If he had lived in Greece and been in contact with the clergy and known closely not only its turpitude but also its virtues, not only would he have contributed a lot to fixing some of the problems within the Church, but he would not have listened to what he listened to due to his exaggerated sentiments against the clergy.»
• Norsk: «Hans landsforvisning fra Hellas var en årsak for mange urettferdige bedømmelser om situasjonene og folket og hovedsakelig for hans holdning mot presteskapet, som ble diskutert ovenfor. Om han hadde levd i Hellas og vært i kontakt med presteskapet og kjent på nært hold ikke bare dets skjendighet, men også dens ærbarhet, ville han ikke bare ha bidratt mye for å fikse en del av problemene med kirken, men han ville ikke hørt på hva han hørte på grunn av hans overdrevne følelser mot presteskapet.»