Peter Egge

Peter Egge
Født	1. apr. 1869; Trondheim
Død	15. juli 1959 (90 år); Oslo
Beskjeftigelse	Skribent, journalist
Barn	Ørnulf Egge
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Gyldendals legat (1935); Statens kunstnerlønn (1916–)
	Peter Egge på Commons

Peter Egge (født 1. april 1869 i Trondheim, død 15. juli 1959) var en norsk forfatter.

Familie

Peter Egge hadde slektsbånd både på mors- og farssiden fra Steinkjerområdet. Hans far, Olaus Egge, var født på plassen Eggeskogen på gården Egge, opphavet til familienavnet. Moren hans, Oline Wibe, var fra gården Kjørås i Ogndal. Han var gift med Anna Svendsen (1872 – ?). Sammen hadde de barna Asta Egge, Ørnulf Egge og Randi Egge.

Forfatterkarriere

Debuten

Peter Egge prøvde seg i flere yrker i Trondheim. Han debuterte med fortellingen Almue som han fikk på trykk i bladet Fædrelandet i 1887. Den yngre forfatteren Johan Bojer, som også var fra Trøndelag, har omtalt Egges romandebut i sin erindringsbok Læregutt:

«Så debuterer enda en trønder med en roman «Almue», og han heter Peter Egge. Far hans er vognmann, og han hører ikke til den lærde stand, han skal ha faret til sjøs. Når brigademusikken spiller framme ved elva, går hele byens fornemme damer og herrer langsomt att og fram og viser seg for hverandre, og her ser du ham en dag, han ser fjong ut, høy og slank, med pels og flosshatt. Slik er det å få ut en roman.»

Flytting til Oslo

Peter Egge flyttet til Oslo i 1899 etter hvert som forfatterkarrieren skjøt fart. Etter dette bodde han aldri fast i Trøndelag. Han var formann i Den norske forfatterforeningen fra 1913-1916 og i 1935, samt formann i Det litterære råd i 1920 og 1929.

Egge skrev noveller og skuespill, men det var særlig romaner han beskjeftiget seg med. I 1916 fikk han kunstnerlønn.

I 1918 ble hans skuespill Kjærlighed og Venskab fra 1904 oppført som turnerende forestilling; Guri Stormoen hadde sin skuespillerdebut i denne oppsetningen.^[7]

Modeller fra virkeligheten

I sine bøker brukte han modeller fra virkeligheten, men endret navnene.

I boken Han og hans døtre (1928) er det eksempelvis grosserer Olai Strømsem og hans døtre, som bodde i Fjordgata 33, som er modeller. Gården som er kalt Liljendal i boken, er i virkeligheten Falkenborg gård i Trondheim (Falkenborgvegen 26), som ble bygget i 1777 av Peter Falck i Trondheim. Strømsem kjøpte gården i 1880, som siden har vært i hans barnebarn Fredrik von der Lippes families eie.

Verker

Almue (1891)
En skibsgut. Sjøfortælling (1892)
Anfægtelser (1893)
Straf (1893)
Folkelivsskildringer (1894)
Nordfra. Nye folkelivsskildringer (1895)
Stridsmænd. Skuespil i tre akter (1896)
Faddergaven. Komedie i to akter (1897)
Jomfru Nelly Maartens (1897)
Trøndere. Nye folkelivsskildringer (1898)
Gammelholm. En ungdoms- og vandringsfortælling (1899)
Jakob og Kristoffer. En tyvekomedie i 4 akter (1900)
Sønnen. Skuespil i tre akter (1901)
Majnætter. En fortælling (1902)
Familien paa Raaum. Fortælling (1903)
De graa Haar. Nye folkelivsskildringer (1904)
Kjærlighed og Venskab. Skuespil i tre akter (1904)
Oddvar Hage og hans Venner. Skildringer (1905)
En liten gutt (1906)
Hjærtet. Fortælling (1907)
Lænken. Fortælling (1908)
Pastor Hals (1909)
Idyllen (1910)
Villaen. Roman (1911)
Felen. Skuespil i fire akter (1912)
De unge dage. Fortælling (1913)
Brist (1914)
Wilhelmines byraa (1915)
September. Fortælling (1916)
Narren (1917)
Inde i fjordene (1920)
Den hellige sjø. Fortælling (1922)
Jægtvig og hans gud (1923)
Digte (1924)
Hansine Solstad (1925)
Hos Vincent Øst. Roman (1926)
Drømmen (1927)
Han og hans døtre. Roman (1928)
Våre gjerninger (1929) (oppfølger til Jægtvig og hans gud)
Indian summer. Komedie i tre akter (1929)
Gjester. Roman (1931)
Vi uskyldige. Roman (1932)
Det er moro å leve. To små komedier (1933)
Søstre og synderinner (1936)
Oprørere. Lars Rastgårds ungdom (1937)
Manns ære. Skuespill i tre akter og et forspill (1937)
Fortid. Roman (1939)
Hevnen. Et eventyrspill (1941)
Mennesket Ada Graner. Roman (1945)
Hvem er du? Noveller (1946)
Minner (1948-1955) Erindringer i fire bind:

Fra barndom og ungdom (1948)

Fra tiden omkring århundreskiftet (1950)

Fra nord og syd (1952)

Fra lange reiser og hjemmefra (1955)

Siste akt. Komedie i fem akter. Syv bilder (1954)
Fristelser (1957)

Biografier

Den danske litteraten Cai M. Woel utga i 1929 biografien *"Peter Egge"*. Etter at Egge hadde utgitt sine erindringer i fire bind, sendte han dem til Cai M. Woel med følgende daterte inskripsjon: "Til Cai M. Woel med vennlige hilsener fra Peter Egge".^[8]

I 1949 utga Borgny Sofie Jystad boken Peter Egge og hans trønderromaner.

Minnesmerker og æresbevisninger

En stor plass i Trondheim er oppkalt etter ham, Peter Egges plass. En gate i Steinkjer har fått navnet Peter Egges gate.

I 2008 skrev trondheimsbandet The Beards en sang om Peter Egge.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116365684, besøkt 16. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Babelio, Babelio forfatter-ID 144611^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Peter Andreas Egge, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id egge-peter-andreas^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «NRK TV - Se Teaterspeilet» (på norsk). 17. mars 1969. Besøkt 13. januar 2018 – via www.nrk.no. «Intervju med Guri Stormoen i anledning hennes 50-årsjubileum som skuespiller.»
^ Beskrevet av Norlis antikvariat på nettstedet antikvariat.net 5. oktober 2012.^{[død lenke]}

Eksterne lenker

(en) Peter Andreas Egge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Peter Egge hos Nationaltheatret
(no) Peter Egge hos Sceneweb
(no) Trondheims offisielle nettsted om Peter Egge
(no) Trondheim folkebibliotek om Peter Egge
(no) Digitaliserte bøker av Egge og Digitaliserte bøker om Egge hos Nasjonalbiblioteket.

Wikiquote: Peter Egge – sitater

Forrige mottaker: Olav Duun	Vinner av Gyldendals legat delt med Herman Wildenvey og Arnulf Øverland (1935)	Neste mottaker: Gabriel Scott

[hash-551ce367992f394e0c403704a1345ab010bedb8a-1] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116365684, besøkt 16. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-72f691f2b30602a2d287b117878a08d7eebe39b5-2] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c56b1c0f313d06b9d7d2d42853e87624771318d2-3] Babelio, Babelio forfatter-ID 144611^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9262a61cd6469c589f36044f301364fce6cbd8fa-4] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Peter Andreas Egge, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id egge-peter-andreas^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-541335a8fe87b68f15c0cb997e3816877cf5baf5-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-23cf4c3e97b4fc2c4a68fa184a9ad7fe721210ba-6] Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] «NRK TV - Se Teaterspeilet» (på norsk). 17. mars 1969. Besøkt 13. januar 2018 – via www.nrk.no. «Intervju med Guri Stormoen i anledning hennes 50-årsjubileum som skuespiller.»

[8] Beskrevet av Norlis antikvariat på nettstedet antikvariat.net 5. oktober 2012.^{[død lenke]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]