Republikken Lanfang
Lanfang (moderne navn på tradisjonell kinesisk:
Sultanene i vestre Borneo inviterte kinesiske arbeidere på 1700-tallet til å arbeide i gull- og tinngruver. Medlemmer av kinesiske arbeidsfellesskaper (kongsi) nøt en viss politisk autonomi, man Lanfang er det best kjente, takket være et historieverk skrevet av Yap Siong-yoen, svigersønn av den siste kapitan av Lanfangkongsiet. Det ble oversatt til nederlandsk i 1885.[1] Ingen av de andre kinesiske gruvefellesskapene i vestre Kalimantan har etterlatt seg noen skriftlige beskrivelser (Heidhues 2001:169).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Groot, J.J.M. (1885), Het Kongsiwezen van Borneo: Eene verhandeling over den grondslag en den aard der chineesche politieke vereenigingen in de koloniën, The Hague: M. Nijhof.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Heidhues, Mary Somers (2001), «Chinese Settlements in Rural Southeast Asia: Unwritten Histories», i: Anthony Reid, Sojourners and Settlers: Histories of Southeast Asia and the Chinese, Honolulu: University of Hawaii Press.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Info hos Asiawind.com Arkivert 31. desember 2005 hos Wayback Machine.