Satis

Satis i hieroglyfer
Enten
eller	Setyt
eller	Setet
Satis dyrket av farao Sobekhotep III, relieff fra rundt 1760 f.Kr., trettende dynasti.

Satis (gammelegyptisk: Sṯt eller Sṯı͗t; også transkribert som Satet, Setjet) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en skytsgudinne i Øvre Egypt hvor hun inngikk sammen med Khnum og Anuket som en del av triaden på den hellige øya Elefantine. Hennes særskilte rolle var som katraktgudinne for å beskytte Egypts sørlige grense mot Nubia, men kom til å personliggjøre den årlige oversvømmelsen av Nilen. I tillegg ble hun forstått som en gudinne for jakt, krig og fruktbarhet.

Satis eller Satet ble antagelig dyrket på Elefantine siden Det gamle rike hvor hun inngikk gudetriaden med Khnum og Anuket. Helligdommen som var viet til henne ble stadig bygget ut gjennom årene helt fram til gresk-romersk tid. Hun ble forstått som «den som skaffet det kjølige vannet som kommer fra Elefantine». Hun ble framstilt i kunsten med Øvre Egypts hvite krone med påsatte gasellehorn. Grekerne likestilte henne med Hera.

Navn

Satis, veggrelieff fra ptolemeiske tid.

Den nøyaktige uttalen av hennes gammelegyptiske navn Sṯt eller Sṯı͗t er usikker da vokaler ikke er nedtegnet før i Senepoken. I transkripsjonen har hennes navn ble ulikt gjengitt som Satis, Setis, Sati, Setet, Satet, Satit, og Sathit. Navnet er avledet fra sṯ i betydningen «kaste», «skyte», og «helle», og navnet er alternativt oversatt som «Hun som skyter» eller «Hun som heller», avhengig av hvilken rolle som skal framheves.

Gudinnen Satis, Louvre.

Hennes navn ble opprinnelig skrevet med hieroglyfen for et linplaggs skulderknute (S29); dette ble senere erstattet av Anuket dyreskinn gjennomhullet av en pil (F29). Hun er også kjent ved sine epiteter, slik som «Herskerinnen av Elefantine» og «Hun som løper som en pil», antatt å referere til elvens strøm.

Historie

Som en gudinne for Øvre Egypt, er hennes kult først bevitnet på krukker nedenfor Djoserpyramiden i Saqqara under det tredje dynasti. Hun opptrer i pyramidetekstene under det sjette dynasti som renset den avdøde faraos lik med fire krukker med vann fra Elefantine.

Hennes fremste kultsenter var ved Elefantine, en øy i nærheten av Aswan i den sørlige enden av Egypt. Hennes tempel her har vært i aktivitet siden tidlig førdynastisk tid som vist ved brønner som er regulert etter stjernen Sirius. Andre sentre var Swenet i selve Aswan og Setet på øya Sehel rett ved. Hun var særlig assosiert med den øvre rekkeviddene av Nilen, som egypterne tidvis betraktet som hadde sin kilde ved Aswan.

Myter

Moderne rekonstruksjon av Satis' tempel, bygget av Senusret I.

Som en krigsgudinne beskyttet gudinnen Egypts sørlige grense mot Nubia, framstilt i kunsten som ved at hun drepte faraos fiender ved å skyte dem med sine skarpe piler.

Som en fruktbarhetsgudinne er det antatt hun innvilget ønskene til de som søkte kjærlighet.

Hun synes opprinnelig å ha vært satt i par med den tebanske guden Montu, men senere erstattet Haket som gemalinne av Khnum, vokter av Nilen. Med Khnum var hennes barn Anuket, gudinne av Nilen. Etter at Khnum ble sammensmeltet med Ra ble hun tidvis Ras øye framfor Hathor.

I kunsten

Satis ble vanligvis framstilt som en kvinne i en trang sliredress med hedjet, den hvite krone til Øvre Egypt og med påsatte gasellehorn. Hun kan også være symbolisert som en gasell eller antilope. Hun er tidvis vist med bue og piler; holder en ankh eller et septer; eller tilbyr krukker med rensende vann. Hennes symboler var pilen og den strømmende elven.

Litteratur

• Vygus, Mark (2015): Middle Egyptian Dictionary (PDF).
• Wilkinson, Richard H. (2003): «Satis» i: The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, London: Thames & Hudson, ISBN 0-500-05120-8, s. 164–166
• Valbelle, Dominique (1981): Satis et Anoukis, Verlag Philipp von Zabern. ISBN 3-8053-0414-5.

Eksterne lenker

(en) Satis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons