Syntaks
Syntaks (fra gresk syntaxis, sammensatt av syn-, «med, sammen» og taxis, «ordning»)[1] er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, setningsbygning, det vil si setninger og fraser. Forskjellige språk har forskjellige regler for hvordan dette skjer, både med hensyn til ordstilling og syntaktiske avhengigheter som samsvarsbøyning («kongruens») og kasustilordning. Ordstilling, setningsleddenes oppbygning og funksjon, setningers struktur, markering av relasjoner mellom setningsledd (ved f.eks. partikler eller kasus), og hvordan enkelte setningstyper kan avledes av andre (slik som passivsetninger av aktivsetninger), er viktige emner innenfor syntaks. I et språkfilosofisk eller informasjonsteoretisk perspektiv kan man snakke om sammenhengen mellom syntaks, semantikk og pragmatikk.
I tillegg til å gjelde naturlige språk, kan begrepet syntaks også referere til reglene for matematiske systemer som logikk og programmeringsspråk.
