Wei-dynastiet
Wei-dynastiet (kinesisk:
Da det glapp for Han-dynastiets herskere, erobret Cao Cao det nordlige Kina. Han hadde vært kansler for den siste av Han-keiserne, Xian, og ble utnevnt i 213 til fyrste av Wei (
I 220 døde Cao Cao. Hans sønn og arving Cao Pi etterfulgte ham som konge av Wei og keiserlig kansler, men allerede samme år avsatte han keiser Xian og utropte seg selv til keiser av Wei-dynastiet. De sørlige krigsherrene Liu Bei og Sun Quan avviste dette nokså snart, og begge utropte seg selv til keisere. Liu Bei grunnla i 221 Shu Han (Shu-dynastiet) som etter egen selvforståelse var den direkte etterfølger av Han-dynastiet, og Sun Quan grunnla i 222 Wu-dynastiet.
Til å begynne med spilte Xiahou- og Cao-familien en viktig rolle i Wei, men etter hvert ble deres makt svekket, mens Sima-familien, som stilte med kansleren, ble stadig mer sentral. Opphavet til denne utviklingen er knyttet til Sima Yi, øverstkommanderende for Wei-hær. Han avverget med hell erobringstoktene fra rikene Wu og Shu; ingen av de fem nordekspedisjonene som Shu-kansler Zhuge Liang stod bak nådde sine mål. I 249 styrtet Sima Yi kansler Cao Shuang og ble selv regent for keiser Cao Mao. Demed la han grunnlaget for Sima-familiens makt.
Wei erobret Shu Han i 263. To år etter erklærte Wei-kansler Sima Yan den siste Wei-keiser Cao Huan for avsatt, og grunnla Jin-dynastiet.
Wei-dynastiets keisere
[rediger | rediger kilde]Posthum tittel | Fødenavn | Regjeringsår | Regjeringsperioder (Nian Hao |
---|---|---|---|
Konvensjon: «Wei» + Posthum tittel | |||
Wendi | Cao Pi | 220–226 | Huangchu 220–226 |
Mingdi | Cao Rui | 226–239 | Taihe 227–233 |
Shaodi; også kong Qi av Wei | Cao Fang | 239–254 | Zhengshi 240–249 |
Gaoguixiang Gong | Cao Mao | 254–260 | Zhengyuan 254–256 |
Yuandi | Cao Huan | 260–265 | Jingyuan 260–264 |
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rafe de Crespigny: Generals of the South, Canberra 1990
- John E. Hill: «The Peoples of the West from the Weilue
魏 略 », i Yu Huan魚 豢: A Third Century Chinese Account Composed between 239 and 265., 2004. Draft annotated English translation Arkivert 15. mars 2005 hos Wayback Machine.. - Chen Shou: "Sanguo Zhi Arkivert 22. desember 2008 hos Wayback Machine."
- de Crespigny, Rafe (1991). «The Three Kingdoms and Western Jin: A History of China in the Third Century AD ~ I» (PDF). East Asian History. 1. Arkivert fra originalen (PDF) 20. oktober 2016. Besøkt 26. januar 2018.
- Bielenstein, Hans (1947), «The census of China during the period 2–742 A.D.», Bulletin of the Museum of Far Eastern Antiquities 19: 125–163
- Ge Jianxiong,
中国 人口 史 (History of the Population of China) vol 1. Shanghai: Fudan University Press, 2002. ISBN 7-309-03520-8 - San, Tan Koon (2014), Dynastic China: An Elemental History, The Other Press,
- Kang-yi Sun Zhang; Stephen Owen, red. (2010). The Cambridge History of Chinese Literature. Cambridge University Press. s. 116–198. ISBN 9780521855587.
- Theobald, Ulrich (2000), Chinese History – Three Kingdoms
三 國 (220–280), http://www.chinaknowledge.de/History/Division/sanguo.html, besøkt 7 July 2015 - Ward, Jean Elizabeth (2008), The Times of Lady Dai, Lulu.com,
- de Crespigny, Rafe. "To Establish Peace: being the Chronicle of the Later Han dynasty for the years 201 to 220 AD as recorded in Chapters 64 to 69 of the Zizhi tongjian of Sima Guang". Volume 2. Arkivert 29. mars 2012 hos Wayback Machine. Faculty of Asian Studies, The Australian National University, Canberra. 1996. ISBN 0-7315-2526-4.