forråtnelse – Store medisinske leksikon

Forråtnelse er kjemisk nedbrytning av døde dyre- og planteorganismer og forårsakes hovedsakelig av mikroorganismer, men til en viss grad også av organismens egne enzymer. Forråtnelsen domineres i begynnelsen av normalt forekommende anaerobe gassdannende bakterier fra fordøyelseskanalen. Senere kommer aerobe bakterier utenfra.

Faktaboks

Uttale: forrˈåtnelse
Etymologi: av norrønt

Ved bakteriell nedbrytning av nitrogenholdig biologisk materiale, i første rekke proteiner, dannes lavmolekylære, illeluktende nedbrytningsprodukter. Fra tarmene brer særlig hydrogensulfid seg hurtig og danner en grønnlig forbindelse med blodets hemoglobin. Grønnfarging av huden på buken er et absolutt sikkert dødstegn.

Hastighet på forråtnelsen

Forråtnelsesforandringer i lik blir synlige etter to til tre dager dersom omgivelestemperaturen er runt 18 grader Celsius. Ved høy temperatur kan forråtnelsen være tydelig allerde etter ett døgn, mens det ved lav temperatur kan gå mange dager før det opptrer synlige forandringer.

Lik av personer som dør av infeksjoner råtner som regel hurtigere enn andre lik. Infeksjoner med bakteriene clostridier og enkelte typer streptokokker påskynder forråtnelsen raskest. Derfor er det viktig at lik oppbevares i kjølerom før identifisering, visning til pårørende og eventuell obduksjon.

Stadier av forråtnelse av lik

Etter ett døgn sees grønnlig misfarging av huden over nedre del av buken.

Etter et par dager blir vener (samleårer) i huden synlige som et blåbrunt nettverk (marmorering).

Etter flere dager kan det sees hudavløsning og væskeholdige blemmer i huden.

Etter mange dager opptrer oppsvulming på grunn av gassdannelser i underhuden samt brunlig misfarging av huden. Rødbrun væske kan sprute ut av kroppsåpninger. Slik likvæske må ikke forveksles med blod og føre til mistanke om påførte skader.

Etter uker vil bløtdelene på kroppen gå i oppløsning., I tørre omgivelser kan huden bli pergamentaktig stiv og hard (mumifisering). Lik av voksne som begraves i godt drenert jord reduseres til skjelett i løpet av ti år. Knoklene kan være i behold etter flere hundre år.

Nedbrytingsprodukter

Nedbrytningen av proteinene foregår vanligvis trinnvis: De høymolekylære proteinene blir først spaltet til peptider, deretter blir peptidene spaltet til aminosyrer, som generelt sett er luktfrie og uskadelige.

Forråtnelsesproduktene, blant annet i form av intenst luktende og flyktige forbindelser, dannes ved den videre omsetning av aminosyrene. Dels hydrolyseres disse under avspalting av ammoniakk, hydroksysyrer som kan reduseres til fettsyrer (for eksempel eddik-, smør- og valeriansyre), dels spaltes karbondioksid av fra aminosyrene, og det oppstår primære aminer.

Likgifter

Avspaltning av karbondioksid fra aminosyrene, såkalt dekarboksylering, er karakteristisk for forråtnelsesbakteriene. Det fører for flere aminosyrers vedkommende til dannelse av giftige aminer, såkalte likgifter. Likgiftene, for eksempel putrescin og kadaverin, ble tidligere ansett for å være meget giftige, men det er vist at de avgiftes i kroppen, og at de også produseres av forråtnelsesbakterier i tarmene.

Enkelte av aminosyrene gir karakteristiske forråtnelesprodukter: tryptofan omsettes for eksempel til skatol, metylamin og indol, som lukter intenst råttent. Skatol og indol utgjør for øvrig hovedluktkomponentene i avføringen. De svovelholdige aminosyrene brytes ned til illeluktende og flyktige svovelforbindelser, som for eksempel etyl- og metylmerkaptan og hydrogensulfid. Forråtnelse vil, hvis forholdene ligger til rette, fortsette inntil bakteriene har omsatt det biologiske materialet til enkle kjemiske forbindelser som for eksempel karbondioksid, vann, hydrogensulfid og ammoniakk, som er typiske forråtnelsesprodukter.

Er råtne matvarer gitige?

I større mengder er forråtnelsesproduktene skadelige, men med hensyn til bedervede, ukokte matvarers giftighet kan man generelt si at man på grunn av den råtne lukten vil vrake et bedervet næringsmiddel lenge før konsentrasjonen av forråtnelsesproduktene er blitt så høy at det er fare for forgiftning. Det må i denne sammenheng nevnes at bakteriegiftstoffer (bakterietoksiner) som er årsak til alvorlige matforgiftninger, for eksempel botulinumtoksin og enterotoksin, som begge er proteiner, ikke er illeluktende, og derfor ikke gir seg til kjenne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Rettsmedisin

Torleiv Ole Rognum

Universitetet i Oslo