Ørret er på mange vis ganske lik laks. Stor ørret skiller seg fra laks særlig ved en noe kraftigere kroppsbygning, en høyere halerot, flere (oftest 13–15) skjell i en skrålinje fra fettfinnen ned til sidelinjen og flere flekker på sidene. Små ørret skiller seg fra små laks ved å ha en mindre innskåret halefinne, en lengre overkjeve som når til litt bakenfor pupillen og ved å ha en rød rand bakerst på fettfinnen. På grunn av den smalere haleroten og de stivere strålene i halefinnen kan man «lett» holde en stor laks opp ned med et tak rundt haleroten. Dette er vanskelig med ørret. Ørreten er dessuten gjennomgående mindre enn laksen, selv om individer unntaksvis kan nå en størrelse av 15 kilogram og derover. Lengden er da cirka én meter.
Ørreten er svært variert i størrelse, form og farge. Den ansees som den norske fiskearten som er mest variabel, også når det gjelder atferd.
Det er klart at ørreten er svært plastisk, idet form og farge er sterkt avhengig av miljøet den lever i. Dette førte tidligere til at det ble beskrevet mange ulike arter med ørret. I Norge ble det i gamle dager snakket om tre arter ørret; sjøørret, innsjøørret og bekkørret. Sjøørreten har et opphold i sjøen der den vokser seg stor. Innsjøørreten vandrer fra oppvekstområdet sitt i en bekk eller elv og ut i en innsjø. I innsjøen kan den blir stor, avhengig av tilgangen på mat. Bekkørreten lever hele livet sitt på bekken, og blir aldri stor. I dag er det klart at disse tilhører samme art. Og overfører du en bekkørret til en innsjø med mye mat kan den vokse og bli stor.
I en rekke bestander av innsjølevende ørret blir en stor del av individene forholdsvis store (opptil 20 kilogram). Slike bestander kalles storørret og finnes for eksempel i Mjøsa (den såkalte hunderørreten som gyter i Gudbrandsdalslågen; men også andre av tilløpselvene til Mjøsa huser storørret), Tyrifjorden og Randsfjorden. Storørreten får en kraftig vekstforbedring etter utvandring fra elv til innsjø som følge av at de starter å spise fisk. Både i Mjøsa og i Tyrifjorden er krøkle den viktigste byttefisken for ørreten i den første fasen i innsjøen. Mange storørretstammer er sterkt truet av blant annet vassdragsreguleringer, sur nedbør og overbeskatning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.