Afrikas geografi

Atlasfjellene består av flere kjeder som strekker seg parallelt med kysten, gjennom Marokko, Algerie og Tunisia. Høyeste punkt er Jabal Toubkal (4165 meter over havet) i hovedkjeden Høye Atlas. Sørligste del av Atlasfjellene, Saharaatlas, danner nordgrensen for Sahara, jordens største ørken, et 300 meter høyt platå som strekker seg fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst. I nord når ørkenen i Libya og Egypt helt frem til Middelhavet.

I indre deler av Afrika ligger flere vulkanske massiver som hever seg over platået. Ahaggar i vest (Tahat, 2918 meter over havet, også målt til 2908 meter over havet), og Tibesti-massivet på grensen mellom Tsjad og Libya med Saharas høyeste punkt: Emi Koussi (3415 meter over havet). Fra Ahaggar synker platået gradvis mot nord og danner forsenkninger med saltsjøer (shott) langs Atlasfjellenes sørgrense og i det nordvestlige Egypt (Qattara-senkningen, 133 meter under havets overflate).

Landskapet i Sahara skifter mellom fjellørken, grusørken og et bølgende hav av sandørkener (erg) i utkanten. Nilen skjærer seg i en lang, kroket dal gjennom hele den østlige del av Sahara, og danner en sammenhengende oase. Lengst i øst ligger en rekke øde granittfjell, som skråner ned mot Rødehavet.

I sør går Sahara gradvis over i Sudanplatået, som strekker seg fra Atlanterhavet i vest til Det etiopiske høyland i øst. Platået har tre store, grunne bassenger omkring elven Niger i vest, Tsjadsjøen og omkring Den hvite Nil i øst. Aïrfjellene har topper opptil 1900 meter over havet. Disse fjellene danner skillet mellom Niger- og Tsjadbassenget, og i øst er Wadai-Darfur skillet mellom bassengene omkring Tsjad og Den hvite Nil.

I vest går Sudanplatået gradvis over i Guineahøylandet, som strekker seg langs atlanterhavskysten og Guineabukta. Lengst i vest ligger Fouta-Djalon-platået, som er en del av Guineahøylandet. Fouta-Djalon synker trinnvis ned mot Atlanterhavet. Elvene Niger, Senegal og Gambia springer ut her.

I Liberia og Kamerun finnes det isolerte vulkanske soner med høyere fjell. Sør for Sudanplatåets sentrale del ligger det skogkledde Kongobassenget; en enorm skålformet forsenkning på 300–500 meter over havet, i det sentralafrikanske platå. Med et areal på 4,1 millioner kvadratkilometer er dette verdens nest største basseng. Bassenget dreneres av elven Kongo som munner ut i Atlanterhavet.

I øst og sør avgrenses Kongobassenget av det sørafrikanske platå.

Høylandet skråner sørover mot det svære Kalahari-bassenget, som dominerer resten av sørlige Afrika. Bassenget danner et platå på 800–900 meter over havet og hever seg i sør til 1000 meter over havet. Det er omgitt av høyereliggende platåer. På platåkanten ut mot havet reiser det seg forrevne randfjell som i Drakensberg når opp til 3482 meter over havet. Fra randfjellene synker landet i terrasser ned mot en smal kystslette. Oranje, som springer ut i Drakensberg, er viktigste avløpselv.

Langs Afrikas østlige del ligger et belte av fjell som gjennomskjæres av mektige sprekkedaler. Rift Valley, som strekker seg over 6000 kilometer fra Malawisjøen i sør, gjennom hele Øst-Afrika og Etiopia til Rødehavet og videre til Jordandalen, omfatter blant annet Genesaretsjøen, Jordandalen med elva Jordan, Dødehavet, Akababukta, Rødehavet, Turkanasjøen, og strekker seg med en gren gjennom Tanganyikasjøen, Edwardsjøen og Albertsjøen. Kantene av systemet danner markerte høyderygger 40–65 kilometer fra hverandre. Her ligger en rekke vulkaner, både utslokte og aktive, som for eksempel Kilimanjaro og Mount Kenya. Den vulkanske virksomheten har dannet en rekke innlandsbassenger med innsjøer; mange saltholdige og uten avløp.

• Kilimanjaro, Tanzania – 5895 meter over havet
• Mount Kenya, Kenya – 5199 meter over havet
• Mawensi, Tanzania – 5121 meter over havet
• Ruwenzori, Uganda, Kongo (Zaïre) – 5109 meter over havet
• Ras Dejen, Etiopia – 4620 meter over havet
• Mount Meru, Tanzania – 4565 meter over havet

• Afrika
• Afrikas geologi
• jordens høyeste fjell