Almuevennen var et norsk ukeblad som utkom i perioden 1848–1893. Almuevenn ble grunnlagt av statsrevisor Johan Christian Johnsen som også var redaktør hele bladet utgivelsestid.
Avisen markerte seg de første årene som frisinnet og liberal. Med tiden utviklet den seg i moderat konservativ retning og valgte blant annet høyresiden i statsrådssaken.
Johan Christian Johnsen grunnla bladet med formålet «et Ugeblad til Oplysningens Fremme blandt Menigmand». Bladet kom ut en gang i uken og var skrevet for folk flest, den brukte grafiske illustrasjoner og den krydret spaltene med interessante fortellinger om liv og skikker i mange land. Fra 1855 ga bladet også ut et tillegg, Adressebladet, som det måtte abonneres spesielt på. Her ble det lagt større vekt på aktuelle nyheter, notiser så vel som lengre artikler.
Den ble angrepet både fra konservativt og radikalt hold. Morgenbladets angrep var hyppige og krasse, og i det radikale Verdens Gang luftet en leser sin skuffelse: «[...] den såkalte 'Almuevennen' – et navn vi tror utgiveren nå bør forandre til 'Regjeringsvennen' [...]. Dette skal antakelig være en liten lommeutgave av «Morgenbladet» og Regjerings- og Embedspressen, som jevnsides med det saakaldte «Fædreland» skal kolporteres nu til «Almuen».»
Almuevennen ble en av norsk presses første opplagssuksesser. På sitt beste på 1870-tallet hadde bladet mer enn 22 000 abonnenter og kjøpere, og det ble lest over hele landet, ikke minst på bygdene. Det nådde ut i en tid da kirke og stat slapp religionsutøvelsen fri, og da verdslige bøker fant sin plass i hjemmene i tillegg til huspostill og almanakk.
Almuevennen kom til å åpne verden for vanlig folk som til da hadde måttet støtte seg til prest og lensmann for å få vite hvordan det sto til i Kristiania og i den store verden. Bladet var «ein kjærkommen gjest frå fyrste stund», sa en Vågå-mann. Han tinget bladet i 1864 og mente at det «var liksom dei med eitt skulde flytt grendi hundre mil nærar den store verdi».
Etter noen gode økonomiske år for Almuevennen ble det trangere tider, med stadig sterkere konkurranse fra mer radikale aviser som Søren Jaabæks Folketidende og Verdens Gang. I 1892 lot utgiveren avisen gå videre til Vilhelm Aubert, utgiver og redaktør av en annen moderat konservativ avis, Fædrelandet. Aubert slo de to avisene sammen til én, gjorde den til dagsavis og ga den et nytt avishode: Landsbladet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.