Atlanterhavsryggen – Store norske leksikon

Faktaboks

Atlanterhavsryggen

Den midtatlantiske rygg, Midtryggen

Den midtatlantiske ryggen

NASA/NASA.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Den vulkanske øygruppa Asorene tilhører Atlanterhavsryggen. Flyfoto av en av de mindre øyene som tilhører Asorene.

Asorene

Av ARoxoPT/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Atlanterhavsryggen er en undersjøisk fjellkjede som går fra nord til sør omtrent i midten av Atlanterhavet og omtrent parallelt med begge kystene.

Ryggen strekker seg fra Polhavet i nord til Bouvetøya i sør, der den møter to andre midthavsrygger; Den sørvest-indiske ryggen og Sør-Amerika-Antarktis ryggen. Atlanterhavsryggen er dannet ved vulkansk aktivitet da jordskorpeplatene Amerika og Europa/Afrika i løpet av de siste 100–150 millioner år har fjernet seg fra hverandre.

Berggrunnen i Atlanterhavsryggen består av lavabergarter, og lava strømmer fremdeles opp i bunnen av en kløft som løper hele veien langs midten av ryggen. Ryggen har flere forskyvninger på tvers av lengderetningen, såkalte bruddsoner. Havbunnsspredningen har en hastighet på 2,5 centimeter i året og gir hyppige jordskjelv og vulkansk virksomhet. De vulkanske øyene Jan Mayen, Island, Asorene, Penedos de São Pedro e São Paulo, Ascension, Tristan da Cunha, Gough Island og Bouvetøya ligger på Atlanterhavsryggen.

Nordlige ryggsegmenter

I den nordlige delen, hvor spredningsryggen går gjennom norske farvann, er Atlanterhavsryggen delt opp i fire ryggsegmenter. Disse er henholdsvis (fra sør til nord): Kolbeinseyryggen, Mohnsryggen, Knipovichryggen og Gakkelryggen (også kjent som Nansenryggen). Mellom Knipovich- og Gakkelryggen ligger Lenatrauet, som binder ryggene sammen og som er i utvikling til å bli et femte ryggsegment.

I tillegg til disse ryggsegmentene har man den inaktive Ægirryggen. For 20–30 millioner år siden forflyttet spredningen i havbunnsskorpen seg vestover, noe som førte til at Kolbeinsryggen oppsto og Ægirryggen døde ut.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Verdenshavene

Knut Barthel

Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen