Platetektonikken (platedriften) fikk sitt gjennombrudd i slutten av 1960-årene og ga nytt liv til Alfred Wegeners gamle teori om kontinentaldrift. Den ga også et nytt, sammenfattende og globalt perspektiv på geologien. Tidligere teorier ble overflødiggjort, og platetektonikken er i stand til bedre å forklare mange overordnede geologiske trekk, som fjellkjedenes opprinnelse og geografiske fordeling, dyphavenes utvikling og utforming, og vulkansk og seismisk aktivitet.
Platetektonikken er fremkommet som en syntese av forskningsresultater fra en rekke uavhengige fag. Viktige felter har vært:
- Detaljert kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd, dyphavsboring og senere satellittmålinger
- Måling av paleomagnetisme og konstruksjon av polvandringskurver
- Måling av magnetiske anomalier (avvik) over havområdene, kombinert med oppdagelsen av at Jordens magnetfelt reverseres (vender om) med ujevne mellomrom
- Nøyaktig registrering av jordskjelvsentrenes beliggenhet og oppdagelsen av transformforkastninger i havområdene
Et viktig tilskudd til rekken av oppdagelser kom med forskningsskipet Glomar Challengers dyphavsboringer. Boreprøver fra havbunnen bekrefter at de vulkanske bergartenes alder øker systematisk med avstanden fra midthavsryggen. Senere har nøyaktige satellittmålinger bevist at platene beveger seg i forhold til hverandre i overensstemmelse med teorien om platetektonikk.
Selv om slike og lignende bekreftelser støtter teorien om platedrift, representerer teorien ingen «absolutt sannhet», men er, som de fleste vitenskapelige teorier, den beste foreliggende forklaringen på naturen omkring oss. Teorien har da også gjennomgått modifikasjoner, som for eksempel når det gjelder hva som er drivkraften eller «motoren» i platetektonikken. Et fullgodt svar foreligger ennå ikke, men viktige krefter er trekkraften som virker på resten av platen når havbunnsskorpe synker ned langs subduksjonssonen, presset utover fra spredningsryggene, og kompliserte strømningsmønstre i mantelen under platene som drives av temperatur- og tetthetsforskjeller i jordens indre.
Kommentarer (2)
skrev Lars Nygaard
svarte Mari Paus
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.