Bekaa-dalen

Bekaa er en dal i Libanon, som strekker seg i nordøstlig–sørvestlig retning mellom Libanon-fjellene i vest og Anti-Libanon i øst, langs elvene Litani og Orontes. Bekaa-dalen er cirka 120 km lang og i gjennomsnitt 16 km bred, mens gjennomsnittlig elevasjon er 1000 meter over havet. Dalføret er den nordligste delen av Riftdalen. Dalen består av to guvernementer, Bekaa og Baalbek-Hermel, og de viktigste byene er Zahleh, Baalbek og Hermel.

Den totale befolkningen i Bekaa-dalen ble i 2015 anslått til 1 166 000, men tallene er meget usikre ettersom de i stor grad er basert på registrerte velgere som ikke nødvendigvis er fastboende. I tillegg hadde anslagsvis nær på 350 000 syriske flyktninger tilhold i området i 2018, mange av dem i teltleirer eller andre uformelle bosettinger.

I antikken var Bekaa-dalen kjent som Koilesyria, og dalen er rik på arkeologiske etterlevninger, slik som den romerske Heliopolis i dagens Baalbek og ruinene av en omayyade-by i dagens Anjar.

Dalen omfatter rundt 40 prosent av Libanons jordbruksareal, men området dyrkes ikke like intensivt som kystområdene på grunn av mindre nedbør og større temperaturvariasjoner. Det dyrkes blant annet korn, grønnsaker og frukt, og vinproduksjon er i sterk vekst i området. Under borgerkrigen i Libanon i 1975-1990 ble det også dyrket og foredlet store mengder cannabis og opium, som var en viktig inntektskilde for ulike væpnede grupper. I dag er produksjonen til sammenligning marginal, men cannabis-avlinger er fremdeles viktige helt nord i Bekaa-dalen.