Foreldre: Bokhandler, forlegger og tidsskriftredaktør, senere sogneprest Carl August Guldberg (1812–92) og Hanna Sophie Theresia Bull (1810–54).
Gift 30.6.1863 med sin kusine Bodil Mathea Riddervold (20.1.1830–21.7.1905), datter av biskop og statsråd Hans Riddervold (1795–1876) og Anne Marie Bull (1803–70).
Bror av Axel Guldberg (1838–1913), Cathinka Guldberg (1840–1919), Hans Riddervold Guldberg (1843–96; se NBL1, bd. 5), Carl Johan Guldberg (1846–1906; se sst.), Fredrik Oscar Guldberg (1848–1905; se sst.) og Gustav Adolph Guldberg (1854–1908); halvbror av Ansgar Guldberg (1868–1924); svoger til Peter Waage (1833–1900).
Maleri. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Cato Maximilian Guldberg var en norsk matematiker som er kjent for sine arbeider om reaksjonsfarten i kjemiske reaksjoner. Sammen med kjemikeren Peter Waage formulerte han det som i dag kalles massevirkningsloven. Dette er den eneste naturloven som er formulert av nordmenn, og den har lagt grunnlaget for den generelle og moderne fysikalske kjemi.
Guldberg gjorde også nyskapende arbeid i meteorologi, og han var en aktiv deltaker i sin tids teknisk-vitenskapelige miljø.
Cato Guldberg var den eldste i en søskenflokk på elleve. Flere av søsknene gjorde seg bemerket i samfunnslivet, deriblant Axel Guldberg, Cathinka Guldberg, Gustav Adolph Guldberg og halvbroren Ansgar Guldberg.
Faren, Carl August Guldberg, drev boktrykkeri i Christiania og var redaktør av Skilling-Magazinet, men ble kapellan i Nannestad da Cato var 11 år. Faren hadde vide interesser i litteratur, samfunnsforhold og naturfag, og barna vokste opp i et hjem med rik tilgang på tidsskrifter og bøker.
Den første skolegangen fikk barna hjemme, men rett før Cato fylte 14, flyttet han til sin farmor i Fredrikstad. Han drømte om å bli sjøoffiser, og siden hun blant annet drev skipsrederi, sendte hun ham med en av sine skuter til Frankrike. Lysten på sjølivet gikk over, og han begynte på Fredrikstads borgerskole.
Han hadde vansker med norsk stil, men var god i matematikk, og skolens rektor fikk en av offiserene ved garnisonen i byen til å gi ham mer videregående matematikkundervisning. Det siste skoleåret gikk han på Aug. Holths private latinskole i Christiania. Han tok examen artium i 1854 og begynte å studere realfag med hovedvekt på matematikk og fysikk. Kjemi var den gang ikke eksamensfag. Siste del av studietiden bodde han «som sønn i huset» hos sin inngiftede onkel, statsråd Hans Riddervold, som senere ble hans svigerfar.
Realfagsstudiet på Universitetet i Christiania var nytt (opprettet 1851) og trakk til seg gode studenter i et entusiastisk miljø. Guldberg sluttet seg særlig til Peter Waage og Henrik Mohn. Disse tre, sammen med farmasøytene Hans Hvoslef og Franz P. Møller og Theodor Mohn, hadde i årene 1858–1860 en privat «Fysisk-kemisk Forening», med formål «at drøfte Materier af fysisk-kemisk Natur». De møttes hver lørdag og holdt foredrag for hverandre som etterpå ble diskutert. Emnene varierte vidt, fra optikk og astronomi til fabrikkmessig fremstilling av aluminium; det meste lå i grenseområdet mellom fysikk og kjemi. Guldberg bidro blant annet med et foredrag om «mekanisk varmeteori» og flere om hvordan smeltepunktet for metallegeringer og andre blandinger endrer seg med blandingsforholdet. Resultatene av disse siste arbeidene ble trykt i Videnskabs-Selskabet i Christianias skrifter 1860.
Guldberg tok sin embetseksamen 1859, og samme år ble han tildelt Kronprinsens gullmedalje for en avhandling i ren matematikk om sirklers berøring. Det ble hans eneste arbeid i ren matematikk. Etter eksamen ble han lærer ved Nissens skole og underviste dessuten i matematikk ved Krigsskolen.
I 1861 fikk han et års reisestipend for å studere anvendt matematikk og maskinlære i Tyskland, Sveits og Frankrike. Da han kom hjem, ble han ansatt i en nyopprettet lærerstilling ved Den militære Høiskole, og 1863 giftet han seg med sin kusine Bodil Mathea Riddervold. De fikk to døtre. Peter Waage hadde litt tidligere giftet seg med Bodils søster Johanne. Hun døde i 1869. Året etter giftet Waage seg med Guldbergs søster Mathilde Sofie. Guldberg og Waage ble altså svogere to ganger.
Høsten 1962 startet samarbeidet med Peter Waage som resulterte i at de i vårsemesteret 1864 offentliggjorde massevirkningsloven. Dette er en naturlov som beskriver farten på en kjemisk reaksjon. Loven beskriver videre at en kjemisk reaksjon kommer i likevekt når farten på reaksjonen mellom utgangsstoffene er lik farten på reaksjonen mellom produktene. Guldberg og Waage fortsatte å arbeide med loven til de i 1879 viste hvordan loven kan utledes fra kinetisk modell av en kjemisk reaksjon.
Guldberg gav også andre bidrag til fysikalsk kjemi, særlig om termodynamikkens anvendelse på fysikalsk-kjemiske prosesser. Han jobbet blant annet med metallenes kritiske temperaturer, molekylenes volum, lovene for molekylvolum og kokepunkter (blant annet Guldbergs regel). Videre utgav Guldberg en del større og mindre avhandlinger over rent tekniske spørsmål, som ballistikk og hydrologi.
Guldberg gjorde også vitenskapelige arbeider innen meteorologien. Henrik Mohn, Norges første professor i meteorologi, hadde gitt ut et Storm-Atlas med værkart over vel 100 uvær. Det gav et bilde av hvordan lavtrykksaktiviteter – sykloner – ser ut, og dermed også grunnlag for en bedre fysisk forståelse av dem. Værkartene viser at luften roterer rundt lavtrykket i en slak spiral, med lavtrykket til venstre for vindretningen (til høyre hvis det er sør for ekvator). Jordrotasjonens avbøyende kraft, den såkalte corioliskraften, presser luftstrømmen mot høyre. Vindretning og vindstyrke bestemmes av en balanse mellom trykkgradienten, jordrotasjonen og sentrifugalkreftene i virvelen, og Guldberg satte opp ligninger for denne balansen. Ved hjelp av disse ligningene kan man tilnærmet beregne vinden ut fra et kart over lufttrykket. Resultatene publiserte han i Polyteknisk Tidsskrift i 1872.
Deretter utarbeidet han og Mohn sammen en mer omfattende syklonmodell (Études sur les Mouvements de l’Atmosphère, 1876 og 1880), og stort lenger kom ikke meteorologien på den vei før Vilhelm Bjerknes' «Bergensskole» innarbeidet modellen i sin polarfrontteori 40 år senere.
Guldbergs vitenskapelige aktivitet gjorde det naturlig å få ham knyttet til universitetet, og 1867 ble han universitetsstipendiat. I 1860-årene var det to professorer i matematikk ved Universitet i Christiania: Ole Jacob Broch var professor i ren matematikk og Carl Anton Bjerknes i anvendt matematikk. Broch var også politiker, og da han i 1869 ble statsråd, sa han fra seg professoratet. Bjerknes overtok professoratet i ren matematikk, og Guldberg fikk professoratet i anvendt matematikk.
Guldberg hadde flere offentlige verv, blant annet:
I 1877 ble Guldberg utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet ved universitetets 400-årsjubileum sammen med blant andre Henrik Ibsen. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1891 og fikk kommandørkorset i 1896. Han ble ridder av den svenske Vasaordenen i 1866, av Dannebrogordenen i 1872 og av Nordstjärneorden i 1882.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.