Gruppe 47 var ei gruppe tyskspråklige forfattere som fra 1947 møttes regelmessig til diskusjon og kritikk av hverandres verker. Selv om det var ei uformell gruppe, var de den viktigste litterære institusjonen i tysk etterkrigslitteratur fram til 1967.
Gruppe 47
Møteplass, opplesning og diskusjon
Gruppe 47 ble dannet av Hans Werner Richter i 1947. Richter ønsket å skape en arena hvor forfattere kunne lese høyt fra egne, upubliserte verk for sine forfatterkolleger. Mens de leste, skulle de ikke bli avbrutt, og etter at de var ferdige med å lese, kunne alle kommentere, også kritisere, uten at forfatteren fikk lov til å delta i diskusjonen. Gruppa hadde ikke noe politisk program, det var litterær kvalitet som skulle stå i sentrum. Etter hvert deltok også forleggere og litteraturanmeldere på samlingene, noe som svekket den opprinnelige verkstedskarakteren. Dermed ble Gruppe 47 i økende grad et forum hvor forfattere kunne markedsføre seg selv overfor forleggere og toneangivende anmeldere. Samtidig tiltok offentlighetens interesse.
Møtene, som fant sted to ganger årlig (vår og høst), ble arrangert på ulike steder, primært i Tyskland, men også noen ganger i utlandet, blant annet i Sigtuna i Sverige i 1964, og Princeton i USA i 1966.
Fire faser
Gruppe 47 deles gjerne inn i fire faser:
- Konstituering (1947–1949)
- Oppbyggingsperioden (1950–1957)
- Høydepunkt (1958–1963)
- Oppløsning (1964–1967)
I den første fasen stod kollegial kritikk i sentrum. I neste fase, 1950–1957, ble også litteraturanmeldere, som blant annet Walter Höllerer (1922–2003), Walter Jens, Hans Mayer og Marcel Reich-Ranicki, invitert til å være med. Høydepunktet, 1958–1963, var kjennetegnet av stor offentlig oppmerksomhet fra medias side. De siste årene Gruppe 47 eksisterte, 1964–1967, var det lite igjen av den opprinnelige målsettingen med forfattermøtene, og samlingen i Pulvermühle i Bayern i 1967 ble den siste.
Deltakere og prisvinnere
Så å si alle forfattere av betydning deltok i Gruppe 47. Fra 1950 til 1967 ble prisen til Gruppe 47 delt ut, og prisen ga høy prestisje i det tyskspråklige området. Den første som fikk prisen var Günter Eich i 1950. Blant de mest markante milepælene i Gruppe 47 sin historie var Ingeborg Bachmann som leste dikt fra Die gestundete Zeit (1953), Günter Grass som i 1958 leste fra Blikktrommen og Peter Handkes bitende kritikk av sine forfatterkolleger i Princeton i 1966.
Günter Grass' fortelling Møte i Telgte (originaltittel Das Treffen in Telgte (1979), norsk oversettelse 1980) kan leses som et litterært minnesmerke over Gruppe 47.
På norsk foreligger Gruppe 47 – Tysk etterkrigslitteratur, en antologi (1965). Den inneholder bidrag fra de fremste deltakerne i Gruppe 47. Boken kan leses i sin helhet hos Nasjonalbiblioteket.
Til Gruppe 47 hørte blant andre Hans Werner Richter (grunnlegger), Ilse Aichinger, Alfred Andersch, Heinrich Böll, Ingeborg Bachmann, Peter Bichsel, Johannes Bobrowski, Günter Eich, Hans Magnus Enzensberger, Günter Grass, Wolfgang Hildesheimer, Walter Jens, Uwe Johnson, Siegfried Lenz, Wolfdietrich Schnurre, Martin Walser og Peter Weiss.
Prisvinnerne:
- Günter Eich (1950)
- Heinrich Böll (1951)
- Ilse Aichinger (1952)
- Ingeborg Bachmann (1953)
- Adriaan Morriën (1954)
- Martin Walser (1955)
- Günter Grass (1958)
- Johannes Bobrowski (1962)
- Peter Bichsel (1965)
- Jürgen Becker (1967)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.