Heibergs siste skuespill, Paradesengen (1913), er moderne i sitt motiv og frekt i sin tendens. I skuespillet ligger den store dikter Jørgen Ulfsøn ligger for døden, og hans tre sønner lar en rik forretningsmann få filme dødsøyeblikket. Dette ble med rette oppfattet som et angrep på Bjørnson-familien og hendelser rundt Bjørnsons bortgang i 1910. Stykket skapte debatt og fremkalte pipekonserter.
Etter hans død kom (1929) I frihetens bur.
Essays
Mens Gunnar Heibergs omfattende dramatikk er bundet til sin tid og dens synsmåter, har hans artikler og essays bevart sin sjarm. Han var fast knyttet til Verdens Gang som artikkelskribent 1896–1903, og 1897–1901 var han avisens korrespondent i Paris, en lykkelig tid, ikke minst på grunn av det nære forholdet til Oda Krohg. Han forteller om Dreyfussaken, og skildrer folkelivet og kunsten i den by han elsket høyest ved siden av Kristiania.
En rekke av artiklene ble gitt ut i bokform, Pariserbreve (1900) og Franske visitter (1919). Artiklene er båret av en aldri sviktende inspirasjon, stilen er preget av en utsøkt sans for de rette ordene, Heiberg elsket det poengterte og treffsikre uttrykk. Han skildrer gleden ved å flanere i den skjønne byen, og han dveler ved «den grønne time» – absintens, fredens, ettertankens time i storbyens travelhet. Den annen pol, Norge, dominerer i hans essays om norske forfattere, ikke minst Ibsen og Bjørnson: Ibsen og Bjørnson på scenen (1918).
Gunnar Heiberg var en av de skarpeste teaterkritikere Norge har hatt. Hans nyanserte skuespillerportretter har teaterhistorisk interesse. Han skriver muntert og elegant Om det vanskelige ved at være tilskuer. Heiberg hadde stor innsikt i arkitektur og skulptur. Essayene om Rodin og Vigeland hører til toppene i hans prosa. Idealet var kunst med «avveide proporsjoner». Heiberg viser i Hildegunn en fin innlevelse i den islandske sagaverden. De beste av artiklene ble samlet i bokform mot slutten av hans liv. Heiberg mottok statens diktergasje fra 1923.
Gunnar Heiberg høyaktet kunsten som noe absolutt og enestående i menneskenes liv. Ellers var han tilhenger av det en av skikkelsene i Kong Midas kaller «den hellige relativitet».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.