Hamre kirke

Hamre kirke ligger ved det lille tettstedet Hamre, på et nes der Osterfjorden og Sørfjorden møtes. Kirkestedet er første gang nevnt i 1329. Den nåværende kirken har fremdeles en døpefont av kleberstein fra 1275–1350 fra den gamle kirken. Fra denne kirken stammer også en del annet middelaldersk inventar, som nå er i Bergen Museum. Etter reformasjonen ble Hamre hovedkirke i området.

Hamre kirke dateres gjerne til rundt 1640. I prinsippet er kirken en salkirke, der koret har samme bredde som skipet, men på hver side har den også grunne utskudd, som gir den preg av å være en korskirke. Kirken er uvanlig orientert, med koret i sørøstlig retning. Orienteringen kan skyldes både terrenget og et ønske om å innpasse et alter fra den tidligere kirken i den nye bygningen. Ved enden av skipet er det et tårn som kan være opprinnelig, og ved enden av koret er det senere bygd til et sakristi.

Veggene i skipet og koret er av laftet tømmer. De korte tverrarmene gjorde det mulig å bygge et relativt langt skip uten å skjøte stokker. Gavlene er av bindingsverk. Innvendig er tømmeret flattelgjet. Veggene har restaurerte malte draperier og andre dekorasjoner fra 1600-tallet. I koret er det malt bibelske figurer. Over koråpningen sto det fram til 1859 en innskrift der det het at i 1653 var kirken «bleffuen gadske formalet». Dette kan henvise til dekorasjonene på de innvendige veggene i skipet. I 1693 ble korveggene malt. Utvendig ser det ut til at veggene opprinnelig var kledd med supanel.

Hovedinngangen er i enden av skipet. Opprinnelig kan det også ha vært en inngang i det ene utskuddet. I 1662–1663 omtales både «dend store kirchedør» og «dend lille kirchedør». På et gammelt dørblad i kirken er årstallet 1589 skåret inn. Det kan enten bety at Hamre kirke er eldre enn man gjerne tror, eller at døra er gjenbrukt.

I veggene var det til å begynne med blyglassvinduer. Den sårbare konstruksjonen måtte ofte utbedres. I 1672 ble det betalt for «Jtt nytt Vindue istedenfor itt som var Vdblæst». I 1674 ble det betalt for et nytt vindu ved prekestolen, og i 1687–1689 nevnes to vinduer «Ved Alterit».

Gulvene i skipet og koret var av planker festet til gulvbjelkene. Over skipet er det takbjelker som bærer en flat bordhimling. Takbjelkene er understøttet av langsgående dragere, som igjen er støttet av stolper. Himlingen er trukket ned over utskuddene. I koret er det samme system av dragere og takbjelker, men der er det festet en hvelvet bordhimling til undersiden av takkonstruksjonen. Også himlingene og støttene har rekonstruerte malte dekorasjoner fra 1600-tallet.

Taket over skipet og koret er understøttet av sperrebind. Bindene har sperrer og saksesperrer og er igjen understøttet av langsgående stoler. Taket i skipet fortsetter ned over tverrarmene. Den opprinnelige tekkingen besto trolig av sulagte bord, men tidlig ble det lagt på takstein. Innskriften over koråpningen fortalte at kirken hadde fått «stentag» i 1649.

Tårnet ved enden av skipet har vegger av bindingsverk, med tilsvarende utvendig kledning som resten av kirken. Hovedinngangen er i tårnfoten, og øverst oppe er det en klokkestue. I 1699–1701 hadde kirken to klokker. Den spisse tårnhetten er understøttet av sperrer og midtmast og var opprinnelig tekket med bord. Til hetten var det festet et spir med kule og hane. I 1699–1701 fikk en kopperslager betalt for å reparere kulen på spiret, mens en maler ble betalt «for at Staffere och forgylde Knappen och hanen».

De høye tømmerveggene i skipet og de gjennomgående tømmerveggene over tverrarmene setter sitt preg på kirkerommet. Systemet av takbjelker og stolper er også karakteristisk. I en beskrivelse fra 1686 heter det dessuten at kirken er «inden till ofuer alt Malit och Vell Conditionered», ikke ulikt slik den er i dag. Viktige forskjeller er likevel de nye benkene i skipet og de moderne vinduene, som gir mer lys enn de tidligere blyglassvinduene.

I koret er alteret av murt stein. Det kan stamme fra den tidligere kirken. I en beskrivelse fra 1659 heter det at man skulle bordkle «Alteret som aff graae Kampesteene er opmuret». På baksiden av alteret har det trolig vært et låsbart skap for vokslys. Foran alteret var det helt til 1906 plassert et malt antemensale fra ca. 1350. En kopi henger nå i kirken. I inventaroversikten fra 1661 nevnes en alterduk, og i inventaroversikten fra 1687–1689 inngår «j Gl. Røtt Kludis Alterklede».

På alteret står det en altertavle fra 1652. I det nederste storfeltet er det festet et krusifiks, mens feltet over har et bilde av den oppstandne Kristus. På sidene er det dekorerte fløyer og utskårete figurer. I den tidligere innskriften over koråpningen het det at altertavlen var innkjøpt «Ao 1652». I kirken er det oppbevart rester av et middelaldersk alterskap fra ca. 1500, som kan ha fungert som altertavle tidligere.

Foran alteret var det et knefall med håndlist. I perioden 1660–1665 var det laget «Jt tralwerch omkringh Alter Foeden med 36 piller omsat». Gulvet hadde keramiske fliser. I 1662–1663 ble det «nedlagt i Alterfoeden 48 flisser».

Når det gjelder det opprinnelige alterutstyret, er det opplysninger om kalk og disk av sølv og alterstaker av messing i inventaroversiktene fra siste del av 1600-tallet. Også deler av inventaret kan stamme fra den tidligere kirken. Både kalken og disken i dag er av middelaldersk type. Til tjenesten i koret hadde presten i 1661 «1 messehagel aff fløyel» og «1 messeskiorte». Kirken fikk ny messeskjorte i 1686, og det er bevart en messehagel fra 1755.

I koret sto det en skriftestol og en stol som superintendenten og prosten kunne bruke ved visitasjon av kirken. Det har dessuten vært en benk for klokkeren. I 1693–1695 ble det betalt for «Stolerne i Chorit at flytte och forbedre» og «ladet giøre en ny Schrifftestoel».

Mellom koret og skipet var det en skillevegg som sannsynligvis ble fornyet i 1696–1698, da man hadde «ladet giøre et Schillerom mellem Chorit och Kirchen». Skillet hadde en tofløyet dør. I forbindelse med arbeidet ble det betalt for hengsler og annet til «Chordørene».

Prekestolen med lydhimmel er datert til 1640. Den står etter alt å dømme på sin opprinnelige plass i sørenden av korskillet. Stolen er mangekantet, med figurer av Jesus og evangelistene på sidene. Inventaroversikten fra 1661 omfatter et timeglass, som trolig var plassert på prekestolen. I forbindelse med arbeidet på det nye korskillet ble det betalt for «Predichestolen at Staffere». Ved oppgangen fra koret er årstallet 1699 malt.

Skipet fikk tidlig benker på hver side av midtgangen. For ungdommen ser det ut til å ha vært benker i midtgangen. I 1693–1695 ble det satt «1 Seede fremmen for Stolene for Vngdommen at sidde paa».

Døpefonten kan opprinnelig ha vært plassert ved enden av skipet. I 1693–1695 ble det laget et avlukke og betalt for «j Par Hengsler for Funtedørren». I 1828 skulle gulvet ”i den forhenværende Fundt” fornyes og legges i plan med resten av gulvet.

Ved enden av koret kan det opprinnelig ha vært et beinhus. I 1659–1661 ble det kjøpt materialer «til beenhuset». Etter kirkesalget i 1720-årene har det trolig blitt ombygd til et privat gravkapell. I 1787 ble det overlatt til sognepresten, som i 1828 ga det til allmuen som materialhus.

• kirke
• Hamre
• Bjørgvin bispedømme