Kjernekraft i USA

I 2022 var USAs samlede produksjon av elektrisk energi 4502 terawattimer (TWh). De viktigste energikildene var naturgass, som sto for 1742 TWh (39 prosent), og kull 909 TWh (20 prosent). Bidraget fra kjernekraft var 804 TWh, som tilsvarer 18 prosent av kraftproduksjonen i landet. Vindkraft (440 TWh), vannkraft (286 TWh) og andre fornybare energikilder (275 TWh) utgjør 22 prosent av kraftproduksjonen.

Per innbygger var sluttforbruket 12 000 kWh i 2022. De siste årene har landets samlede forbruk av elektrisk energi vært forholdsvis stabilt, men ventes å øke til rundt 5000 TWh i 2030.

USA har vært en pioner med å utvikle kjernereaktorer for kommersiell bruk. Landet har bygd opp en betydelig kjernekraftindustri, men de siste årene har denne industrien lidd alvorlige tilbakeslag. Trykkvannsreaktoren ble utviklet av Westinghouse og den første kommersielle versjonen kom i drift 1960. Denne reaktortypen er nå den mest brukte i verden. En første prototyp av kokvannsreaktoren, som er den andre mest brukte reaktoren, ble også utviklet i USA.

Av landets 94 kjernereaktorer i drift er 64 trykkvannsreaktorer og 30 kokvannsreaktorer. Kjernekraftverkene har blitt en stadig mer pålitelig leverandør av elektrisk energi. Etter 2001 har kraftverkene oppnådd en gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på over 90 prosent, mot rundt 70 prosent på 1970-tallet. Produksjonskostnadene til kraftverkene er også forbedret, fra $42/MWh (46 øre/kWh) i 2012 til $30/MWh (33 øre/kWh) i 2019.

Landets kjernekraftindustri ble hardt rammet av ulykken ved Three Mile Island (TMI) i 1979. Etter ulykken ble mer enn 100 bestillinger på nye kjernereaktorer kansellert. Flere av dem var under bygging og dette førte til at også enkelte kraftselskaper gikk konkurs. Etter TMI-ulykken ble kravet til sikkerhet skjerpet og den politiske motstanden mot å bygge nye reaktorer ble så stor at den i praksis stanset videre utbygging. Inntil 2013 ble det ikke igangsatt bygging av nye reaktorer, med den følge at nesten alle reaktorene som er i drift i dag er bygd mellom 1967 og 1990. Kraftverkene hadde opprinnelig lisens for å drifte reaktorene i 40 år, men de statlige reguleringsmyndighetene, representert ved NRC (The Nuclear Regulatory Commission), har nå åpnet for muligheten av å forlenge driftstillatelsen med 20 år.

Utviklingen av kjernekraft i USA er preget av at en forholdsvis stor andel av aktørene er private selskaper. Myndighetenes engasjement begrenser seg til å fastsette økonomiske rammer og reguleringer vedrørende sikkerhet, i tillegg til å finansiere forskning og utvikling. Det er tatt flere initiativ fra myndighetenes side for å fremme utbygging av kjernekraft, men disse har ikke gitt den tilsiktede virkning. Beslutninger om utbygginger tas av private selskaper, blant annet på grunnlag av vurderinger av kraftmarkedet og konkurranseforholdet til andre kraftgenereringsformer. Siden kjernekraft er svært kapitalkrevende og investeringene har en lang tidshorisont, har usikkerheten om det fremtidige kraftmarkedet fått mange investorer til å nøle. Dessuten har lave gasspriser den senere tid skapt tvil om økonomien i nye kjernekraftprosjekter.

Kjernekraft har lenge vært en viktig del av landets langsiktige energistrategi, blant annet som en del av måloppfyllelsen om å gjøre seg mindre avhengig av fossil energi. I likhet med andre land er kjernekraft i USA fremdeles omstridt, der opinionen har delt seg på midten i synet på kjernekraftens fremtid. Dette har åpnet for at større vekt nå legges på å utvikle fornybare energikilder som sol- og vindenergi.

I 2015 la EPA (US Environmental Protection Agency) frem en plan (Clean Power Plan) som skulle redusere utslippene av klimagasser fra eksisterende kraftverk som bruker fossilt brensel. Målet var at utslippene fra amerikanske kraftverk skulle være 25 prosent lavere i 2020 enn nivået fra 2005, med ytterligere reduksjoner mot 2030. Det ble lagt til grunn at utslippsreduksjonen i hovedsak skulle skje ved hjelp av fornybare energikilder som vind- og solkraft, men det ble også åpnet for ny kjernekraftproduksjon. Denne planen ble reversert av de føderale myndigheter i mars 2017, men det er uklart hvor stor betydning dette vil få i praksis. Dertil er det mye opp til den enkelte delstat å avgjøre hvordan kraftutbyggingen skal skje fremover.

I de senere årene har ny produksjonskapasitet ikke på langt nær oppveid avviklingen av gamle reaktorer. I perioden 2013 til 2023 ble 13 reaktorer med en samlet kapasitet på 11,1 GWₑ lagt ned. Det er ventet at flere reaktorer vil bli avviklet i årene fremover. Da to nye reaktorer ble satt i drift i kjernekraftverket Vogtle i henholdsvis 2023 og 2024, var det gått 30 år uten tilførsel av nye reaktorer.

I 2024 var det ingen nye reaktorer som var under utbygging. Det er lagt fram en rekke forslag og planer om utbyggingsprosjekter, men ingen vedtak er fattet og planene er enten kansellert eller utsatt på ubestemt tid.

• kjernekraft
• kjernereaktor
• kjernekraft i verden
• økonomi og næringsliv i USA