Lise Myhre

Myhre begynte å ta oppdrag som illustratør alt i tenårene og debuterte som tegneserieskaper i 1996, etter studier av grafisk design og kunsthistorie ved Santa Monica College of Art i California og Merkantilt Institutt (nå Høyskolen Kristiania) i Oslo.

Hun ble først publisert i Norsk Mad, Pyton, Puls, Norwegian Post og gratisavisen Planetarium C, der hun kom opp med figuren Anne And, en hyllest til Charlie Christensens Arne And. Denne ble spesielt lagt merke til, med sitt satiriske og treffsikre blikk på utelivskulturen i Oslo, dels inspirert av Myhres arbeid som bartender på rockepuber som Elm Street og So What!.

I 1996 fikk hun tilbud fra Bladkompaniets redaktør Sigbjørn Stabursvik om å bidra i månedsbladet Larsons gale verden, først med ensidere med den kryptiske tittelen M.P. og fra 1997 som Den svarte siden, der hun fortsatte den kjærlige harseleringen med utelivet i Oslo. Det var her figuren Nemi Montoya første gang dukket opp, i en sekvens tegninger som drev kjærlig ap med goth-miljøet i Oslo, i Larsons gale verden nr. 7, 1997. Ganske raskt fikk stripeserien Nemis navn, et navn Myhre fant i boka The Encyclopedia of Things That Never Were. Nemi er navnet på en mytisk, magisk innsjø et sted i Italia.

Nemi var en serie som i utgangspunktet kunne virke smal: En dyster, likbleik og svartkledd gothjente som mistrives i ni-til-fire-samfunnet og trives best på pub med en øl i den ene hånden og en røyk i den andre, samtidig som hun forbanner verden utenfor. Men antiheltinnen ble raskt populær blant leserne, og serien fikk sitt gjennombrudd i 1999, da Nemi debuterte som dagsstripe i Dagbladet og Myhre vant Bergen bys tegneseriepris for nykommere på Raptusfestivalen. Dette førte også til kontoroverser og enkelte opprørte lesere, siden ikke alle var vant til at en tegneseriestripe serverte sterke meninger om ulvevern og pelsdyroppdrett, eller at en tegneseriefigur hadde et aktivt sexliv.

I anledning nummer 200 av Nemi-bladet skrev Myhre følgende om seriens første år: «Det var også tiden etter kirkebrannene, og sortkledde folk måtte ofte tåle å bli oppfattet som satanister. Mange av tilbakemeldingene jeg fikk de første årene, var nettopp fra likesinnede som ville takke for at befolkningen generelt hadde fått en ny assosiasjon til mennesker med sans for mørk musikk og mørke klær. Plutselig kunne folk isteden si: ‘Du likner på hun jenta i Dagbladet’.»

I 2000 ga Bladkompaniet ut både album og julehefte med Nemi, og i 2002 ble albumet Nemi: Carpe Noctem trykket i et opplag på 50 000 eksemplarer. Nå gikk Myhre og redaktør Stabursvik fra forlaget Bladkompaniet til Cappelen, men på grunn av en gammel forlagsavtale mellom Bonnier og Egmont gikk turen videre til Egmont Serieforlaget etter bare ett album på Cappelen. I 2003 lanserte Egmont månedsbladet Nemi i et opplag på 60 000 eksemplarer, den da største norske tegneseriesatsingen noensinne.

Utvalget av biserier og bakgrunnsartikler i bladet var sterkt preget av interessene til Myhre, som mørk fantasy, fabeldyr, hardrock, dyrevern og pussige naturfenomener. I tillegg har bladet gitt plass til mange unge, kvinnelige serieskapere, som Ronja Berge, Ida Eva Neverdahl, Victoria Nordahl, Astrid Hansen, Marilena Næss og Elise Marie Syversen, flere av dem inspirert av Myhres suksess.

I 2004 ble Nemi: Enhjørninger og avsagde hagler den første i en årlig bokserie som samler tegneseriene kronologisk fra begynnelsen, og den fjortende i rekken, Nemi: Incendio fra 2018, ble den første samleboken utgitt av Gyldendal. Forlaget ga også ut boken Drømmesvart i 2018, en samling av diktene Myhre har illustrert, skrevet av André Bjerke, Inger Hagerup, Tarjei Vesaas med flere. Denne ble fulgt opp med diktantologien Nattlys (2019), mens de to diktsamlingene ble samlet i Nemi: Illustrerte dikt og helsider (2020).

I 2015 ble utgivelsesfrekvensen på Nemi-bladet redusert fra tolv til åtte numre i året, og i 2018 overtok Gyldendal tegneserien fra Egmont. Forlaget nedla bladet i november 2022, etter totalt 200 numre siden starten. Det svenske Nemi-bladet ble lagt ned i 2018, etter 16 år med utgivelser.

I 2024 kom boken Nemi: Dracarys, utgitt på sørsamisk av språksenteret Gïelem nastedh i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. Samme år kom den 20. samleboken Heksetimen, som samlet de siste stripene som sto på trykk i Nemi-bladet, men Myhre lager fortsatt striper til avisene.

I 2002 mottok Myhre Oslo bys kunstnerpris for «fremragende innsats innen Oslos kunstliv», og hun har også illustrert bøker, kalendere og plateomslag. Hun var også initiativtaker til samleplaten Nemi – The Soundtrack fra 2001, en samling med hennes – og Nemis – favorittmusikk, band som Zeromancer, Mayhem og Red Harvest.

I 2014 illustrerte Myhre Brunlangøre av Synnøve Borge, en faktabok for ungdom om flaggermus. Duoen fulgte opp med Kongeøyenstikker (2015), Steinhumle (2016), Ravn (2017), Jerv (2018) og Salamander (2019).

I 2019 vant Myhre for første gang Sproing-prisen, for stripene publisert i Nemi nr. 6, 2018.

I 2024 mottok animasjonsfilmen Tannfeen 13,5 millioner kroner i produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt. Manus til denne magiske eventyrfilmen er skrevet av Myhre, og hun skal også regissere, i samarbeid med Rasmus A. Sivertsen i Qvisten Animation. Dette vil bli Myhres debut som filmskaper.

• tegneserier
• Nemi