Luigi Pirandello
Luigi Pirandello var en italiensk forfatter, og en av mellomkrigstidens betydeligste. Han vant internasjonalt ry først og fremst som dramatiker. Fra 1889 hadde han skrevet poesi, men det var med noen av sine romaner, novellene og fremfor alt skuespillene at han viste seg som en stor og original forfatter.
Pirandello har hatt stor innflytelse på 1900-tallets dramatikere. Hans kritiske skrifter er samlet i ett bind, Saggi critici (1939). Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1934.
Blant de mest interessante romanene er Il fu Mattia Pascal (1904; norsk oversettelse Mattias Pascal, 1935) og Uno, nessuno e centomila (1926), som vil vise hvordan et menneskes personlighet oppløses i omgivelsenes reaksjoner. Mer betydelige er imidlertid novellene, som er forankret i en konkret, oftest siciliansk virkelighet. De ble samlet i to store bind, Novelle per un anno (1937–1939; et utvalg i norsk oversettelse, Sol og skygge, 1995). Brødrene Tavianis film Kaos (1984) bygger på Pirandellos noveller.
Hans dramatiske verker er samlet i 31 bind (1920–1935). Også disse behandler identitetens og virkelighetens relativitet, fornemmelsen av det absurde og av den flytende overgangen mellom normalitet og galskap. Pirandellos betydeligste skuespill er Sei personaggi in cerca d'autore (1921, Seks personer søker en forfatter) og Enrico IV (1922, Henrik IV), som begge er blitt oppført i Norge. Det er også blant annet Vestire gli ignudi (1925, For å skjule sin nakenhet), Pensaci Giacomino! (1918, Tenk deg om, Giacomino) og Così è (se vi pare) (1918, Som du vil ha meg).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.