Orkney

Orkney er en skotsk earl- og duketittel som har sin opprinnelse i det gamle norske jarledømmet på Orknøyene.

Jarledømmet på Orknøyene skal være grunnlagt av Harald Hårfagre omkring 900, da han erobret øyene og gav dem til en gren av Mørejarlenes slekt. Den første Orknøyjarlen var Torv-Einar. Flere av jarlene hadde også riker i Irland og jarledømmet Caithness i Skottland. I 1379 fikk den første skotten, Henry Sinclair (død cirka 1400), jarletittelen. Han var dattersønn av den siste jarl av Møreslekten, Malise (død cirka 1350), og ble forlenet med øyene av kong Håkon 6. Hans sønnesønn William Sinclair, den tredje earl, makeskiftet i 1470 jarledømmet bort til den skotske kronen i bytte med Caithness.

Dronning Maria Stuarts gemal James Hepburn (cirka 1535–1578), earl of Bothwell, ble i 1567 utnevnt til duke of Orkney, og dronningens halvbror Robert Stuart (1533–1593) fikk tittelen earl of Orkney i 1581. Tittelen ble inndratt da hans sønn Patrick Stuart (cirka 1569–1615), den andre earl, ble henrettet. I 1696 ble Lord George Hamilton (1666–1737) utnevnt til earl of Orkney. Hans datterdatters datter Mary Fitzmaurice (1755–1831), countess of Orkney, ble etterfulgt av sønnesønnen Thomas Fitz-Maurice (1803–1877), den femte earl of Orkney, hvis etterkommere siden har besittet jarledømmet.