Siegfriedlinjen var en tysk befestningslinje, opprinnelig påbegynt under første verdenskrig, forsterket før og under andre verdenskrig. Denne forsvarslinjen var et statisk forsvarsverk langs grensen mot Frankrike, bygd opp med ulike typer defensive installasjoner.
Siegfriedlinjen er den britiske benevnelsen på denne forsvarslinjen. Det tyske navnet var Der Westwall (Vestvollen).
Det forsvarsverket som i tilknytning til andre verdenskrig ble kjent som Siegfriedlinjen har sin opprinnelse i Hindenburglinjen fra første verdenskrig. Denne ble oppført i det nordlige Frankrike i 1916–1917.
Fra 1929 bygde Frankrike sin Maginotlinje, til forsvar mot Tyskland. Da nazistenes kom til makten i Tyskland, og startet en ny opprustning – i strid med inngåtte avtaler – på 1930-tallet, etablerte de Siegfriedlinjen som en parallell til Maginotlinjen.
Adolf Hitler påbegynte planleggingen i 1936. Byggingen foregikk vesentlig fra 1938 til 1940. Deler av linjen ble forsterket i 1944.
Langs linjen ble det bygd bunkere, tuneller og ulike stridsvognfeller. Det ble i alt oppført over 18 000 bunkere for å beskytte utplasserte soldater. Stridsvognfellene besto mest av alt i fysiske hindre over bakken, særlig i form av såkalte dragetenner. Dette var betongklosser plassert i flere, parallellforskjøvne rekker, som fysisk kunne minne om en tanngard. Der terrenget tillot det ble det brukt vollgraver fylt med vann. For å vanskeliggjøre luftangrep ble det også bygd tårn.
Linjen strakte seg over mer enn 630 kilometer, fra Kleve på grensen til Nederland til den sveitsiske grensen.
Siegfriedlinjen var en forsvarslinje for å hindre og sinke et fiendtlig angrep. Med ulike virkemidler skulle den avskrekke en fiende fra å forsøke seg på angrep, eller ved et eventuelt angrep vanskeliggjøre og forsinke en framrykking.
Slike statiske forsvarsverk kunne ha betydelig verdi under første verdenskrig, men hadde mistet mye av sin funksjon som følge av militærteknologisk og -strategisk utvikling da andre verdenskrig brøt ut. Det viste de tyske styrkene ved å omgå Maginotlinjen da de inntok Frankrike i 1940.
Siegfriedlinjen spilte ingen militær rolle av betydning i starten av krigen, selv om franske styrker foretok noen angrep under kampene i 1940. Deler av linjen hadde derimot vesentlig verdi mot slutten av krigen, etter den allierte landgangen og framrykkingen i 1944. Hitler ga i august 1944 ordre om å forsterke linjen, og flere tyske posisjoner langs den sto i mot eller sinket de allierte styrkene. Dette bidro til at den tyske forsvarsledelsen klarte å omgruppere, og iverksette sin motoffensiv i Ardennene, vinteren 1945.
De første og hardeste, kampene ved Siegfriedlinjen i 1944 fant sted i august, ved Hürtgewald, sør for Aachen. Her står deler av linjen fortsatt, som et krigs- og kulturminne.
Det tyske naziregimet brukte Siegfriedlinjen i sin krigspropaganda, som et bidrag i bildet av et uovervinnelig Tyskland. Også på britisk side ble linjen brukt i propaganda, for å bygge opp krigsmoralen. I en mye brukt patriotisk sang heter det således:
We're going to hang out the washing on the Siegfried line, Have you any dirty washing, mother dear? We're gonna hang out the washing on the Siegfried line, Cause the washing day is here.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.