Statsborgeren var en avis som ble utgitt i Christiania første gang i 1831. Avisen tok navnet Den Nye Statsborger i 1837 og gikk inn året etter.
Statsborgeren (avis)
Avishode Statsborgeren
Historie
Forside av Statsborgeren fra 6. juli 1831.
Historien om Statsborgeren er umulig å forstå uten å trekke inn grunnleggeren og den første redaktøren, husmannssønnen Peder Pedersen Soelvold (1799–1847) fra Holla i Ulefoss. Statsborgeren kom ut i hovedstaden fra 1831, og i sitt opprinnelige program skulle avisen fremme pedagogisk fostring og folkeopplysning, men Statsborgeren ble etter hvert mer politisk. Soelvold trodde han kunne mobilisere bøndene gjennom å avsløre korrupte embetsmenn.
Soelvold trykte leserbrev eller skrev selv ned det han fikk høre på byen. Han kom ikke med direkte beskyldninger, men formidlet rykter, og ga samtidig uttrykk for håp om at en eventuell rettssak ville vise hvor grunnløse beskyldningene var. På det tidspunkt Soelvold bestemte seg for å ta i bruk journalistikken for å få utløp for sitt politiske engasjement, fantes det ingen klar oppfatning av journalistikkens plass i samfunnet.
Soelvold hadde ikke noen etisk bevissthet om hvilke journalistiske metoder som var akseptable, og ble stående alene da han ble angrepet av kolleger i hovedstadspressen, i første rekke Morgenbladet. Journalistpioneren Sylvester Sivertson hadde i en periode skrevet for Statsborgeren, men da det begynte å blåse rundt Soelvold, tok han offentlig avstand fra sin gamle kollega og kampfelle. 5. mars 1834 fikk kampanjen mot Soelvold et autorisert uttrykk ved at myndighetene tok fra Statsborgeren retten til portomoderasjon.
Wergeland overtok som redaktør
Henrik Wergeland overtok redaktøransvaret i 1835, og slik forestilte tegneren Eivind Nilsen seg Wergeland ved settekassene. Under den store dikterens ledelse ble Statsborgeren modernisert, og liknet mer på en avis i formen. Peder Pedersen Soelvold fikk flere dommer mot seg og måtte ut med store bøter og saksomkostninger. Personangrep på maktpersoner var et vanlig virkemiddel i Statsborgeren, og Soelvold fikk mange motangrep fra mektige samfunnstopper og pressekolleger. For Wergeland ble redaktørgjerningen et intermesso i en lysende forfatterkarriere. For Soelvold innebar redaktørgjerningen undergangen. Han satt 16 dager på vann og brød, og ble dømt til å betale 40 spesidaler i bot. Dommen ble anket, og den ble aldri rettskraftig, men Soelvold ble ruinert. «Bortsatt som fattiglem» i Sørkedalen endte han sine dager 5. mars 1847, bare 48 år gammel. Han ble lagt i en navnløs grav i Gamle Aker kirkegård uten at hovedstadspressen nevnte hans bortgang.
Henrik Wergeland overtok redaktøransvaret i Statsborgeren i 1835.
Norsk presses historie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Henrik Wergeland overtok redaktørkrakken etter Soelvold fra 25. oktober 1835 da det ble reist tiltale mot Soelvold for ærekrenkelser. Statsborgeren gikk gjennom store endringer under Wergelands redaksjonstid. Formatet ble endret, og det kom faste spalter. Statsborgeren levde uten annen reell konkurranse enn Morgenbladet helt til Den Constitutionelle dukket opp 1. februar 1836 og ble etablert som en motvekt til Statsborgeren.
Danskfødte Jørgen Schiwe (1795–1879), som hadde overtatt trykkingen av Statsborgeren høsten 1837, måtte gi opp driften, men prøvde å starte Den nye Statsborgeren fra 17. desember 1837. Verken Wergeland eller Soelvold bidro til Schiwes avis, som ble lagt ned 31. desember 1838.
Fakta
- Statsborgeren: første nummer 3. juli 1831, siste nummer 17. desember 1837.
- Fortsatte som Den Nye Statsborger: første nummer 17. desember 1837, siste nummer 31. desember 1838.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Ottosen, Rune (2004): «Peder Soelvold: Fra pedagog til presserebell» i Norsk medietidsskrift nr. 4.
- Gjermundsen, Arne Johan (1989): Peder Pedersen Soelvold 1799–1847: Folkelærer og demokrat.
- Husby, Egil (1943): Den Constitutionelle: Et dagblad for hundre år siden.
- Munthe, Wilhelm Støren (1907): Statsborgeren og Peder Soelvold: Et bidrag til den norske pressens historie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.