Therese Bertheau var Norges første kvinnelige tindebestiger. Fra midt på 1880-tallet frem til omkring 1910 besteg hun omkring 30 av Vest-Jotunheimens mest krevende fjelltopper.
Den britiske tindebestigeren William Cecil Slingsby kommenterte hennes innsats slik: «Ms. Bertheau, the first lady who ascended Store Skagastølstind, did much noble work by proving that mountain climbing is a grand sport for women as well as for men.» (Norsk Fjellsport – 1914).
Therese Bertheau ble født i Skjeberg i Østfold i 1861 og var datter av trelasthandler Hermann Bertheau og Borghild Resch. Hun underviste i engelsk, norsk og fransk på Nissen Pigeskole.
I 1885 besteg Therese Bertheau sin første topp, Uranostinden ved innsjøen Tyin i Jotunheimen, sammen med en britisk turist og en norsk fjellfører.
Sommeren 1894 var hun på en lengre tur i Jotunheimen sammen med sin jevngamle venninne Antoinette Kamstrup, Andreas Saxegaard, Tostein Røine og Joachim Aarestrup. De startet turen på Raufjordheim i østenden av innsjøen Bygdin. På veien vestover førstebesteg de Midtre Torfinnstind og sydtoppen på Sagi ved Eidsbugarden. Etter en tidlig start på Den Norske Turistforenings hytte Skogadalsbøen 30. juli, vandret de opp Midtmaradalen til Hytta på Bandet under Store Skagastølstind. Antoinette Kamstrup ventet på hytta, da hun hadde lovet foreldrene sine ikke å prøve seg på Store Skagastølstind.
Klokken syv på kvelden stod Therese Bertheau som første kvinne på toppen av Store Skagastølstind. Bertheau hadde i alt åtte bestigninger av toppen. To av bestigningene, Ulléns vei og Tandbergs renne, var førstebestigninger.
Therese Bertheau var ikke bare første kvinne, men også den første nordmann som klatret i fjellet over en lengre periode. På klatreturene benyttet hun knekort skjørt, men da hun nærmet seg sivilisasjonen skiftet hun til ankellangt skjørt, som var mer i tråd med datidens mote. I 1902 ble hun, som første kvinne, valgt inn som suppleant (varamedlem) i Den Norske Turistforenings styre. I 1909 ble hun innbudt medlem i Norsk Tindeklub.
Motivene hennes for å starte med klatreturene beskriver hun slik i et intervju med Nanna Thrane: «For det første er det jo det, at det er saa vakkert, naar man er kommet op. Der er de vidunderligste Farver. Og man føler et Velbefindende i Kroppen, som ingen kan tænke sig. Det er saa let at puste. Saa er det jo ogsaa det eventyrlige og spændende ved det, som er saa dragende.» (Urd, 1902)
I brev til Henning Heyerdahl Tønsberg datert 15. februar 1932 ga hun følgende forklaring på sin store og vedvarende interesse for fjellklatring: «de alminnelige turene gjennom dalene kunne ikke i lengden tilfredstille min eventyrlyst. Det var tindene som trakk».
En tur over Skagastølsryggen i 1908 ble hennes siste klatretur. Da følget skulle ta seg ned fra Store Skagastølstind truet Bertheau med å kaste seg ut fra Heftyes renne. Carl Joachim Hambro, som var med på turen, skrev senere om klatreturen over Skagastølsryggen i boken Ungdom (1963) – «Den rommet et visst dramatisk moment; for da vi var på vei ned, ville frk. Bertheau kaste seg ut. Det blev hennes siste tur, mente hun, og da var det en skjønn død å falle ut fra Heftyes renne. De to som hadde henne i tauet mellom seg, hadde adskillig møye med å få henne velberget over det farlige sted». Historien skal kanskje ikke tas for bokstavelig, men viser uansett hvor viktig tindeturene og klatresporten var for Therese Bertheau.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.