Thomas Hardy

Hardy blei fødd i Higher Bockhamton, ein landsby aust for Dorchester i Dorset, England. Han gjekk på skule i Dorchester, men avslutta den formelle allmennutdanninga si som sekstenåring og begynte i lære hos arkitekten James Hicks.

I 1862 flytte Hardy til London der han vidareførte arkitektstudia ved King’s College London. Blant anna sidan han var kritisk til britiske klasseforskjellar og kjende seg underlegen i hovudstaden, flytte Hardy etter fem år i London tilbake til Dorset og bestemte seg for å bli forfattar.

Han gifta seg med Emma Gifford, og sorga over henne etter at ho døydde i 1912 pregar delar av lyrikken hans. To år seinare gifta han seg med den 39 år yngre sekretæren sin, Florence Emily Dugdale.

Kort tid etter at Hardy døydde i 1928, brende forvaltaren av buet breva og notatbøkene hans. Berre 12 dokument blei redda. Hardys hjarte er gravlagt i Stinsford, Dorset, saman med Emma, og oska hans er gravlagd i Poet’s Corner i Westminster Abbey.

Dei to første romanane til Hardy, Desperate Remedies (1871) og Under the Greenwood Tree (1872), blei utgitt anonymt. Året etter blei A Pair of Blue Eyes publisert under hans eige namn. Under the Greenwood Tree har pastorale innslag, og det same har romanen Langt fra byens larm (originaltittel Far from the Madding Crowd) frå 1874. Handlinga i denne romanen er lagd til Wessex, som hadde vore namnet på eit gammalt saksisk kongedømme i om lag same delen av Sørvest-England som han sjølv kom ifrå.

Dei fleste seinare romanane er plasserte i Wessex, eit fiktivt landskap som kan minne om William Faulkners litterære landskap Yoknapathawpha County i den amerikanske delstaten Mississippi. Langt fra byens larm, som markerer Hardys gjennombrot, selde så bra at Hardy kunne satse på ei forfattarkarriere.

Forfattarskapen hans inkluderer romanar, lyrikk (sjå nedanfor) og noveller. Dei beste av novellene er utgitt i novellesamlingane Wessex Tales (1888), A Group of Noble Dames (1891) og Life’s Little Ironies (1894). Dei viktigaste av romanane Hardy publiserte er:

• Langt fra byens larm (originaltittel Far from the Madding Crowd, 1874)
• En mann vender hjem (originaltittel The Return of the Native, 1878)
• Borgermesteren (originaltittel The Mayor of Casterbridge, 1886)
• Tess av slekten d’Urberville (originaltittel Tess of the d’Urbervilles, 1891)
• Jude (originaltittel Jude the Obscure, 1895)
• The Well-Beloved (1897)

Ei rekke av romanane er omsette til norsk, og fleire er også adapterte til film.

Som romanforfattar i Victoria-tida var Hardy påverka av realismen og særleg av romanforfattaren George Eliot. I tillegg er han både i romanane og i lyrikken han skreiv, påverka av romantikken, særleg av William Wordsworth. Hardy var kritisk til utviklingstrekk i Storbritannia i Victoria-tida, særleg til negative konsekvensar av industrialiseringa og svekka status for landsbygda.

Hardy er blant dei få skjønnlitterære forfattarane som etter ein lang karriere som romanforfattar i tillegg gav eit viktig bidrag til ein annan skjønnlitterær sjanger. Han hadde skrive poesi (eller lyrikk i vid forstand) tidlegare òg, men i 1898 publiserte han Wessex Poems. Denne samlinga med dikt skrivne over ein 30-års periode blei etterfølgd av samlingar med nye dikt: Poems of Past and Present (1902), Time’s Laughingstocks (1909) og Satires of Circumstance (1914).

Hardy skreiv ulike poetiske former, inkludert lyrikk, ballade, elegi, satire, dramatisk monolog og dialog, og det episke dramaet The Dynasts (1903–1908) om Storbritannias kamp mot Napoleon. Kvaliteten på dikta er ujamn, men mange er meisterlege, for eksempel The Convergence of the Twain, som både er om skipet Titanic som kolliderte med eit isfjell 14. april 1912, og om det moderne menneskets konfronterande forhold til naturen, og In Front of a Landscape, som på ein verknadsfull måte kombinerer landskapsskildring og refleksjon.

Hardy skreiv nokre av sine beste dikt i form av elegiar etter tapet av første kona si, Emma, i 1912. Desse dikta, inkludert After a Journey og The Voice, inngår i Satires of Circumstance. Innslaget av samfunnskritikk som er tydeleg i mange av romanane, kan også vere markert i lyrikken, blant anna i krigsdikt som knyter an til Boerkrigen og første verdskrigen.

Tematisk vidarefører Hardy den britiske 1800-talsromanen, og han er som Charles Dickens kritisk til måten som industrialiseringa endra det britiske samfunnet på. Men denne forma for skepsis gjeld ikkje berre industrialiseringa: Særleg kritisk er han til viktoriansk dobbeltmoral og undertrykking av kvinner og fattige, noko som mellom anna gjorde det vanskeleg for begge desse gruppene å gå på skule og å studere.

Grunntonen i både romanane og dikta er resignert og ofte pessimistisk, og det tilfeldige og vilkårlege i livet er eit gjennomgripande motiv. Mange av Hardys mest sympatiske personar lir seg gjennom livet; dei som er relativt lykkelege, er gjerne bipersonar som lever på landsbygda og utfører manuelt arbeid i, og med respekt for, naturen. Den økologiske dimensjonen ved Hardys romanar, noveller og dikt er tydelegare no enn for 100 år sidan.

Hardy synleggjer gjennom fiksjonen han skreiv kor styrande og hemmande sosiale konvensjonar kan vere, særleg når det gjeld kjønn og klasse, og kor katastrofale konsekvensar dei kan ha. Politisk er Hardy radikal, men framstillinga av den britiske landsbygda har idylliserande og nostalgiske innslag.

Hardy er også kritisk til viktoriansk kristendom, særleg gjennom måten den medverka til undertrykking av kvinner på. Samtidig hadde han respekt for kristen livspraksis slik han opplevde den på landsbygda. Hans eigen religion synest å ha vore ei blanding av agnostisisme, deisme og spiritisme. Han var påverka av Arthur Schopenhauer og utvikla ein teori om «The Immanent Will», ein slags blind, skapande vilje som bestemte historias gang.

Hardys forteljekunst er retorisk effektiv, sjølv om strukturen kan vere kantete og språket til dels klisjéprega. Ofte presenterer han handlinga gjennom ein tredjepersonsforteljar som ikkje deltar i henne, men som litt resignert fortel om vanskane personane møter og feila dei gjer utover i plottet. Også lyrikken kan vere lite elegant strukturelt, men han kan ha stor intensitet og påverknadskraft på lesaren.

Litteraturhistorisk er Hardy ein overgangsfigur mellom den britiske 1800-talsromanen og den anglo-amerikanske modernismen tidleg i det 20. hundreåret. Han står litt på sida av modernismen slik han er representert ved forfattarar som Virginia Woolf og T. S. Eliot, men fekk mykje å seie for generasjonen etter modernismen, særleg lyrikaren Philip Larkin.

• Den polsk-franske filmregissøren Roman Polanski lanserte 1979 ein adaptasjon av Tess of the d’Urbervilles med Nastassja Kinski som Tess. Filmen, som blei ein internasjonal suksess med seks Oscar-nominasjonar, var medverkande til å gi Hardy nye lesarar.
• BBC produserte i 2008 ein TV-versjon av Tess of the d’Urbervilles med Gemma Arterton som Tess.
• Den britiske filmregissøren Michael Winterbottom lanserte 1996 ein filmversjon av Jude the Obscure.
• Britiske David Thacker regisserte 2003 ein TV-adaptasjon av The Mayor of Casterbridge.
• Danske Thomas Vinterberg regisserte 2015 ein filmversjon av Far from the Madding Crowd med Carey Mulligan i hovudrolla.

• Far from the Madding Crowd, 1874. Omsett av Liv Malling og utgitt med tittelen Fjernt fra byens larm i 1948.
• The Return of the Native, 1878. Omsett av Liv Malling og utgitt med tittelen En mann vender hjem i 1948.
• The Mayor of Casterbridge, 1886. Omsett av Liv Malling og utgitt med tittelen Borgermesteren i 1948.
• The Woodlanders, 1887. Omsett av Liv Malling og utgitt med tittelen Skogens folk i 1948
• Tess of the d’Urbervilles, 1891. Utgitt av Margrete Kjær og utgitt to gonger med ulike titlar: Tess. En ren kvinnes historie i 1948. Tess av slekten d’Urberville i 1986.
• Jude the Obscure, 1895. Utgitt på norsk med tittelen Jude to gonger. Omsett av Ruht Nissen-Drejer i 1949. Omsett av Mona Lyche Ramberg i 1997.

• Storbritannias litteratur

• Alexander, Michael. A History of English Literature. 3. utg. London: Palgrave Macmillan, 2013.
• Gatrell, Simon: Thomas Hardy and the proper study of mankind, 1993
• Gittings, Robert: The older Hardy, 1978
• Gittings, Robert: Young Thomas Hardy, 1975
• Harvey, Geoffrey. Thomas Hardy: The Complete Critical Guide to Thomas Hardy. New York: Routledge, 2003.
• Kramer, Dale (red.). The Cambridge Companion to Thomas Hardy. Cambridge: Cambridge University Press, 1999.
• Lothe, Jakob. “Hardy’s Authorial Narrative Method in Tess of the d’Urbervilles”. I The Nineteenth-Century British Novel, red. Jeremy Hawthorn. London: Edward Arnold, 1986.
• Lothe, Jakob. “Thomas Hardys ‘The Convergence of the Twain’”. I Jakob Lothe og Per Kristian Sebak, Titanic. Historie, myte, litteratur og film. Oslo: Pax, 2012.
• Miller, J. Hillis. Thomas Hardy: Distance and Desire. Harvard University Press, 1970.
• Millgate, Michael. Thomas Hardy: A Biography Revisited. Oxford: Oxford University Press, 2004.
• Page, Norman (red.). Oxford Reader’s Companion to Hardy. Oxford: Oxford University Press, 2001.
• Seymour-Smith, Martin: Hardy, 1994
• Tomalin, Claire. Thomas Hardy: The Time-torn Man. London: Penguin 2007.
• Watts, Cedric. Thomas Hardy: “Tess of the d’Urbervilles”. Humanities-Ebooks, 2007.