Tysklandsbrigaden var en norsk militær styrke (brigadegruppe) som deltok i den allierte okkupasjonen av Tyskland etter dette landets nederlag i andre verdenskrig. Norge deltok med i alt tolv kontingenter (brigader), fra januar 1947 til april 1953. I tillegg til brigaden bidro Norge med et ledelseselement, kjent som Tysklandskommandoen. Det samlede norske bidraget ble også benevnt Tysklandskontingenten.
«Tysklandsbrigaden» var aldri et formelt avdelingsnavn, men allment brukt. På engelsk ble den benevnt «Norwegian Independent Brigade Group, BAOR» (British Army of the Rhine).
Den norske deltakelsen var resultatet av en politisk forståelse mellom den britiske regjeringen og den norske eksilregjeringen i London under krigen. De norske bidragene var underlagt britisk kommando, og satt inn i den britiske okkupasjonssonen i Tyskland. Britene forventet at Norge ville stille en liten divisjon, men den norske regjering så en redusert brigade som det maksimalt mulige. Deltakelsen var dels en gjenytelse for britisk støtte til den norske motstandskampen, men også et ledd i gjenoppbyggingen av Hæren etter krigen. Politisk sett ble den også vurdert som å høyne sjansene for britisk unnsetning ved et nytt angrep på Norge. Den allierte okkupasjonen ble ansett som en viktig stabilisering av situasjonen i Tyskland for å hindre en ny krig. Etter hvert som den kalde krigen vokste fram ble innsatsen i Tyskland en del av oppdemmingspolitikken overfor Sovjetunionen.
Brigadetjeneste var en vesentlig del av den militære utdanningen (førstegangstjenesten) til flere årskull rekrutter. Storbritannia tilførte Norge hærmateriell til en fordelaktig kostnad, og understøttet utdanningen i Tyskland på en faglig og økonomisk fordelaktig måte.
I alt tjenestegjorde rundt 50 000 norske soldater i Tysklandsbrigaden og Tysklandskommandoen. Dette er fortsatt den personellmessig mest omfattende internasjonale operasjonen Norge har deltatt i. Etter at deltakelsen ble avviklet i 1953 ble befal med tysklandserfaring, så vel som britisk materiell fra brigaden, kjernen i Brigaden i Nord-Norge.
I løpet av tiden Norge deltok i okkupasjonen av Tyskland skjedde det vesentlige endringer i de sikkerhetspolitiske forholdene i Europa, med framvekst av den kalde krigen og opprettelsen av NATO, som Norge ble medlem av i 1949. I Norge var det bekymring for at den norske styrken skulle bli involvert i en militær konfrontasjon mellom øst og vest, og den ble i 1948 derfor flyttet lenger mot nord, mot grensen til Danmark, og bort fra den sovjetiske okkupasjonssonen. Dette skjedde i en periode med økt spenning som følge av kuppet i Tsjekkoslovakia og Sovjetunionens blokade av Berlin, samt sovjetisk press på Finland.
Frykten for ny krig i Tyskland førte til krav om at Norge måtte trekke hjem sin styrke. Utbruddet av Koreakrigen i 1950 endret dette, så vel som rollen til Tysklandsbrigaden. Fra utelukkende å ha vært del av besettelsen av det beseirede Tyskland, inngikk den deretter i NATOs forsvar av Danmarks sørgrense, og – gjennom NATOs nordkommando: Forsvaret av Sør-Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.