Jan Lenicas plakat for Alban Bergs opera Wozzeck på Teatr Wielki i Warszawa, 1964. Polen har vært et foregangsland innen plakatkunsten.
Wozzeck er en modernistisk opera i tre akter med musikk og libretto av Alban Berg, basert på Georg Büchners skuespill Woyzeck. Operaen ble uroppført 14. desember 1925 i Berlin og regnes som et av 1900-tallets betydeligste musikkdramatiske verker.
Handlingen foregår i en østerriksk garnisonsby rundt år 1820. Hovedpersoner er soldaten Wozzeck (baryton), hans elskerinne Marie (sopran), Kapteinen (tenor) og Tamburmajoren (tenor).
I mai 1914 overvar Berg en oppførelse av Büchners Woyzeck, et drama som virket sjokkerende sterkt på ham. Kort tid etter begynte han å skissere en opera med utgangspunkt i Büchners tekst, men arbeidet ble forsinket av utbruddet til første verdenskrig. Mellom 1915 og 1918 tjenestegjorde Berg i den østerriksk-ungarske hæren, og den tragiske historien om soldaten Woyzeck ble dermed også gjennomsyret av Bergs opplevelser fra fronten.
Librettoen var ferdig bearbeidet sommeren 1917, mens Berg hadde permisjon fra hæren. Wozzek forelå som fullt partitur i 1922, men Berg hadde problemer med å få det radikale verket oppført.
Dirigenten Hermann Scherchen foreslo for Berg at han skulle lage en konsertsuite av operaen. Under Scherchens ledelse ble Drei Bruchstücke aus 'Wozzek' fremført med strålende mottagelse 11. juni 1924, ved Allgemeiner Deutscher Musikvereins musikkfest. Dette gjorde Alban Bergs navn allment kjent i hele musikkverdenen.
Den nye operasjefen ved Staatsoper i Berlin, Erich Kleiber, hadde allerede tilkjennegitt at han aktet å sette opp Wozzek. Uroppførelsen i Berlin i 1925 møtte stor motstand fra Kleibers antagonister, men kritikermessig ble den en suksess. Operaen ble oppført ti ganger i Berlin. I Praha i 1926 måtte imidlertid den tredje forestillingen avbrytes på grunn av høylytte demonstrasjoner fra deler av publikum. Det ble den lille, nordtyske byen Oldenburgs meget gjennomarbeidede oppsetting av operaen som til slutt førte til at verkets såkalte «uovervinnelige vanskeligheter» ble ryddet av veien.
Selv om mange blant publikum fant den ekspresjonistiske og atonale operaen vanskelig tilgjengelig, fant tematikken og estetikken resonans i de voldsomme traumene fra verdenskrigen. De modernistiske teknikkene ble oppfattet som godt egnet til å uttrykke galskapen og angsten som mange hadde følt på i det siste tiåret.
Operaen er oversatt til nesten alle europeiske språk, og inntil den ble forbudt etter nazistenes maktovertagelse, hadde den blitt oppført 166 ganger i til sammen 29 byer.
Audun Iversen i tittelrollen i Alban Bergs opera Wozzeck på Nasjonaloperaen i 2017
Handlingen finner sted i en ikke navngitt garnisonsby, hvor den underkuede soldaten Wozzeck blir et offer for sine omgivelser. Han hundses av sine overordnede, er uglesett av de andre soldatene og blir sveket av sin elskerinne. Wozzeck dreper til slutt elskerinnen før han etter en vill scene på den lokale kneipen drukner seg i en innsjø.
Vi møter den menige soldaten Wozzeck, som i første scene barberer kapteinen. Kapteinen anklager Wozzeck for å være umoralsk ettersom han har satt et uekte barn til verden. Wozzeck svarer at moral er en luksus som de fattige bare sjelden har råd til. Senere finner vi Wozzeck sammen med soldatkollegaen Andres i skogen. Det viser seg at Wozzeck ser syner som skremmer ham. Vi får også vite at Wozzeck, for å tjene penger, lar seg utsette for medisinske eksperimenter av en lege.
Wozzecks kjæreste og moren til hans barn, Marie, treffer en tamburmajor som hun er utro med – til tross for at hun kanskje egentlig ikke ville være det.
Wozzeck får øye på et par øredobber som Marie har fått av tamburmajoren. Hun påstår at hun har funnet dem. Hun anklager seg selv etter at han har gått. Kapteinen og legen møtes og snakker om sykdom og død. Når Wozzeck passerer, antyder de for ham at Marie er utro. Senere konfronterer Wozzeck Marie med sine mistanker og forsøker å tvinge henne til å tilstå, men hun nekter.
Om kvelden innbys det til fest på vertshuset. To svenner underholder gjestene. Wozzeck kommer inn og ser Marie danse med tamburmajoren. Narren sier at han kjenner lukten av blod. Wozzeck ser deretter alt omkring seg bli tildekket av en rød tåke. Om natten kommer den berusede tamburmajoren inn i soldatenes soverom og skryter av at han har forført Marie. Deretter mishandler han Wozzeck.
Marie er hjemme som vanlig og søker trøst i den bibelske historien om Maria Magdalena. Senere går hun ut for å besøke Wozzeck. Hun aner uråd og vil skynde seg tilbake til byen, men Wozzeck tvinger henne til å bli værende. Wozzeck prater om deres fortid, og når Marie forsøker å flykte, trekker han sin kniv og tar livet av henne.
På vertshuset samme kveld oppdager Maries venninne Margret en blodflekk på Wozzecks hånd. Han påstår at han har skåret seg, men vertshusgjestene aner hva det hele handler om, og Wozzeck styrter av sted. Wozzeck finner frem mordvåpenet og kaster det ut i dammen. Deretter går han selv ut i vannet. Legen og kapteinen passerer stedet og hører Wozzeck drukne. Tilbake finnes nå bare Wozzecks og Maries sønn. Noen forteller ham at hans mamma er død, men han forstår ikke hva de mener.
Kommentarer (3)
skrev Rune J. Andersen
svarte Georg Kjøll
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.