arveloven

Arveloven er inndelt i fire deler.

Først del (Innledende bestemmelser) angir lovens virkeområde, definerer viktige begreper i loven og angir i korte trekk hva som behandles i de ulike delene av loven.

Andre del (Retten til arv) regulerer hvem som har rett til å arve og i hvilken rekkefølge man arver. Denne delen av loven inneholder også regler om helt eller delvis utsettelse av arveoppgjøret hvor arvelaterens ektefelle eller samboer overtar boet i uskifte. Videre inneholder andre del av arveloven reglene om testament – regler om hvordan testamenter skal opprettes, endres eller tilbakekalles, hvilke begrensninger det er i arvelaterens testasjonsfrihet hvor arvelateren er gift eller har barn (pliktdelsarv), og regler om ugyldige testamenter. I lovens andre del er det også enkelte felles regler om arv uavhengig av om grunnlaget for arveretten er loven selv eller arvelaterens testament. Dette gjelder blant annet vilkårene for å kunne være arving, foreldelse av arverett og fradømmelse av arverett. Avslutningsvis inneholder andre del av arveloven lovvalgsregler, det vil si bestemmelser om hvilket lands rett som skal få anvendelse når et rettsforhold har tilknytning til flere ulike land.

Tredje del (Skifte av dødsbo) regulerer mange av de samme spørsmålene som tidligere var regulert i skifteloven. Det er regler om melding av dødsfall, tingrettens innledende behandling av dødsbo, registrering og sikring av boets eiendeler, formuesfullmakter, proklama og testamentariske bestemmelser om opprettelse av stiftelser. Tredje del av loven inneholder også regler om privat skifte og offentlig skifte og felles regler som gjelder for begge de to skifteformene.

Fjerde del (Avsluttende bestemmelser) inneholder regler om ikrafttrdelse om overgangsregler mellom den nye loven og eldre lovgivning.

Lovbestemmelser om arverett har man hatt så langt tilbake som man har hatt lovgivning. Allerede i landskapslovene i middelalderen var det utførlige regler om arverett. I Magnus lagabøters landslov var arveretten regulert i bolk V om arvetallet. Christian Vs norske lov regulerte arveretten i femte bok, andre kapittel. Reglene om dødsboskifte var plassert samme sted. Etter oppløsningen av unionen med Danmark i 1814 var det planer om å lage en norsk sivillovbok etter mønster av europeiske sivillovbøker som den franske code civil. Planen om en sivillovbok ble aldri gjennomført, men det ble utarbeidet en lov om uskifte i 1851 og en arvelov i 1854. Meningen var at uskiftereglene skulle inngå som en del av arveloven, men på grunn av uenighet om det skulle være lik arverett for sønner og døtre, ble det meste av lovgivningen utsatt fra 1851 til 1854.

Uskifteloven av 1851 ble erstattet av en ny lov om uskifte i 1927. Skiftereglene i norske lov ble delvis erstattet utover på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. En fullstendig lovrevisjon kom imidlertid først med skifteloven av 1930. I 1972 ble det vedtatt en ny arvelov, som også omfattet reglene om uskifte. Skifteloven av 1930 og arveloven av 1972 ble erstattet av arveloven i 2019. Loven ble satt i kraft 1. januar 2021.

• arv

• Lovdata: arveloven