dekadanse

Dekadanse betyr forfall eller nedgang. Begrepet brukes særlig om kulturer.

Spørsmålet om kulturenes dekadanse ble behandlet i filosofisk sammenheng av flere forfattere på 1600- og 1700-tallet, særlig av Jacques Bénigne Bossuet, Montesquieu og Edward Gibbon, som i sin History of the Decline and Fall of the Roman Empire (1786–1788) hevdet at den gamle, forfinede kulturen måtte bukke under for det nye, kristendommen og barbariet. Også senere historiefilosofer, som Oswald Spengler og Arnold Joseph Toynbee, har beskjeftiget seg med problemet og søkt å finne frem til generelle lover for kulturenes forfall.

Dekadanse er også brukt i forbindelse med en gruppe forfattere på 1800-tallet, Charles Baudelaire, Paul Verlaine, Oscar Wilde og andre, som med sin forakt for borgerlige konvensjoner, sitt krav om kunsten for kunstens egen skyld og sin fin de siècle-stemning er blitt ansett som eksponenter for en dekadanselitteratur (dekadenter).