Kanadagås er vår største viltlevende gåseart. Den ble innført til Norge i 1930-årene, og bestanden har i enkelte områder blitt så stor at gåsen betraktes som en skadegjører.
Gjess. Kanadagås er vår største viltlevende gåseart. Den ble innført til Norge i 1930-årene, og bestanden har i enkelte områder blitt så stor at gåsen betraktes som en skadegjører.
Gjess. Grågås
Gjess er en gruppe fugler innenfor andefamilien. I Norge er gjess representert ved slektene Anser (grå gjess) og Branta (svarte og hvite gjess).
I Fastlands-Norge hekker fem arter: Dverggås, grågås, hvitkinngås, kanadagås og sædgås. I tillegg hekker kortnebbgås og ringgås på Svalbard.
Sporadiske observasjoner av rødhalsgås, polargås, snøgås, stripegås og tundragås forekommer også, men ingen av disse artene hekker i Norge.
Gjess er store andefugler, mellom ender og svaner i størrelse. Kjønnene er like, men hannen er større og tyngre enn hunnen. Fjærdrakten er lik gjennom hele året. I likhet med endene feller gjessene alle de store vingefjærene samtidig, og om sommeren er de flyveudyktige i 3–4 uker. Dette sammenfaller med at ungene ennå ikke er flyvedyktige.
Gjess er kanskje særlig kjent for sine plogformasjoner når de trekker langs faste ruter mellom hekkeområder og vinterkvarter. Under trekket har også gjess faste rasteområder hvor de kan oppholde seg fra noen dager til noen uker før de fortsetter videre. Med unntak av kanadagås trekker alle våre gjess sørover i løpet av høsten.
Gjess dykker aldri, men kan senke seg nesten helt under vann ved fare. De søker næring både på land og i vann, og lever i all hovedsak av planter. Gjess er vanligvis sky fugler på hekkeplassene, men kan være svært så tillitsfulle på rasteplasser når de er på trekk.
Om høsten er det jakt på grågås, kortnebbgås og kanadagås.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.