(Translated by https://www.hiragana.jp/)
havmus – Store norske leksikon

Havmus. Chimaera monstrosa.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Havmus er en fisk i ordenen havmus, en av omtrent 55 arter som tilhører den egenartede klassen helhoder. Disse skiller seg fra begge de store gruppene av nålevende fisker: strålefinnede fisker og bruskfisker.

Faktaboks

Også kjent som
gullhå hågylling levermus spælstrengshyse
Vitenskapelig navn
Chimaera monstrosa
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
VU – Sårbar

Havmus er en meget særegen fisk, med en kroppsform og generell biologi som skiller seg mye fra nesten alle andre fisker. Den er vanlig langs hele norskekysten.

Bygning

Som for andre fisk innen ordenen havmus så er overkjeven og gommen hos arten havmus sammenvokst med resten av kraniet. Kroppen er langstrakt med et kort, kjegleformet hode og en tverrstilt munn. Tennene er omdannet til noen få tannplater. Huden er glatt og naken.

Dialektnavnet spælstrengshyse henspiller på at halen (spælen) er lang som en streng og at fargene på havmusa minner om de hos hysa (koljen). Ryggen er brun, sidene er marmorert i lysere brunt og buken er hvit. Øyne er store med gullskinnende iris og grønn pupill.

Brystfinnene er store og vingelignende; det kan se ut som den flyr gjennom vannet. Hannene har et paringsorgan ved basis av bukfinnene som brukes til å befrukte hunnene med. I tillegg har de et kølleformet klamreorgan på hodet (kalt claspers på engelsk). Fremst i første ryggfinne sitter en stor pigg. Et stikk fra den kan forårsake stygg betennelse.

Levevis og utbredelse

Generelt er biologien til havmus dårlig kjent. Den er stort sett å finne nær bunnen på relativt dypt vann, gjerne i området mellom 300–500 meter. Det er registret fangster ned til 1600 meters dyp. Om sommeren er det rapportert vandring inn på grunnere vann (til 40–100 meter).

Havmusa lever av bunnlevende invertebrater som krepsdyr, mangebørstemark, snegler og muslinger. Reproduksjonsbiologien er dårlig kjent. Hannene overfører spermier til hunnene ved hjelp av sitt paringsorgan, men hunnene legger likevel egg som ligger i lange kitinkapsler. Disse kapslene er omtrent 180 × 25 millimeter store. Lite er kjent om hvor lang tid fosterutviklingen tar og om hva ungfisken gjør eller hvor de oppholder seg. Havmusa vokser langsomt og når ikke kjønnsmoden alder før etter 12–14 år; maksimumsalder er minst 30 år.

Havmusa er utbredt i nordøst-Atlanteren fra Vest-Afrika til Island samt i Middelhavet. Den er vanlig langs hele norskekysten.

Fiske

Havmusa ble tidligere fisket spesielt for å utvinne olje fra leveren. Denne oljen ble mye brukt mot verkefinger, fjesingstikk, øreverk og til sårbehandling. Oljen er meget fin og var godt egnet som finmekanisk smøreolje.

I dag fanges havmus hovedsakelig som uønsket bifangst ved reketråling eller ved fiske etter bunnlevende fisk på dypt vann. Det er også oppstått et marked for oljen til bruk i kosmetikk- og helsekostprodukter. Totalt har dette ført til internasjonal bekymring for at havmusbestanden skal bli overbeskattet. I Norge anses bestanden som god (livskraftig).

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Chordata ryggstrengdyr
Underrekke Vertebrata ryggradsdyr, virveldyr
Klasse Holocephali helhoder
Orden Chimaeriformes helhodefisker, havmus
Familie Chimaeridae havmusfamilien
Slekt Chimaera
Art Chimaera monstrosa gullhå, havmus, hågylling, spælstrenghyse, levremus

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Chimaera monstrosa
Artsdatabanken-ID
42464
GBIF-ID
2417343

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg