Hegrer er en familie med fugler i ordenen pelikan- og hegrefugler. Bare én art, gråhegre, hekker i Norge. I tillegg er syv andre hegrearter og tre arter rørdrummer observert i Norge.
Hegrene er overveiende store, vadende fugler med lang hals, lange ben og spisst nebb. Føden fanges ved at det kraftige og spisse nebbet brukes som en dolk. Hegrene har lange bein og mangler svømmehud mellom tærne, men er forholdsvis gode svømmere. Under flukten holdes hode og hals trukket inn mellom skuldrene.
Mange arter hekker i kolonier, andre solitært. De bygger reir i trær, fjell eller siv. Ungene ligger lenge i reiret og fôres med mat som foreldrene gulper opp. Hegrene spiser primært animalsk føde, og i andel biomasse mest fisk.
| Artsnavn | Høyde | Vekt | Funn til 2021 |
|---|---|---|---|
| Gråhegre | 100 cm | 1-2 kg | Hekker |
| Egretthegre | 100 cm | 0,7-1,7 kg | > 500 |
| Silkehegre | 70 cm | 300-700 gram | > 250 |
| Natthegre | 60 cm | 0,3-1,1 kg | 22 |
| Kuhegre | 60-60 cm | 270-510 gram | 15 |
| Purpurhegre | 90 cm | 0,5-1,2 kg | 12 |
| Topphegre | 40-50 cm | 230-370 gram | 2 |
| Vinhegre | 45 cm | 280-330 gram | 2 |
| Krabbehegre | 40 cm | 125-260 gram | 1 |
| Rørdrum | 64-80 cm | 0,65-2 kg | > 150 |
| Dvergrørdrum | 27-38 cm | 50-150 gram | 8 |
| Amerikarørdrum | 60-85 cm | 370-600 gram | 1 |
Funnene av vinhegre og krabbehegre har usikkert opphav, og kan være fugler fra fangenskap eller viltlevende fugler.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Chordata | ryggstrengdyr |
| Underrekke | Vertebrata | ryggradsdyr, virveldyr |
| Klasse | Aves | fuglar, fugler |
| Orden | Pelecaniformes | pelikan- og hegrefugler |
| Familie | Ardeidae | hegrefamilien |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.