Disse to forsøkene regnes som avgjørende bevis for at lys har bølgenatur. Felles for dem og en del lignende oppstillinger er at bølgefronten fra lyskilden deles geometrisk i to, og at de to delbølgene så bringes til å interferere.
En annen teknikk består i at man ved refleksjon mot tynne hinner dels får refleksjon mot forsiden, dels mot baksiden av hinnen. Derved oppstår to reflekterte bølger som er koherente og interfererer. Belyst med hvitt lys gir slike hinner ofte opphav til vakre fargespill, kjent for eksempel fra oljeflekker, sommerfuglvinger, skjell, perlemor med mer.
På tilsvarende måte kan man få interferens når lys reflekteres fra to flater som er skilt med et tynt luftlag. Et slikt fenomen, først beskrevet av Isaac Newton, oppstår når lys faller gjennom en linse som er anbrakt på en optisk plan plate. Lys som reflekteres fra undersiden av linsen interfererer med det som slipper igjennom og reflekteres av platen under. Benyttes hvitt lys, oppstår det fargede interferensringer, kjent som newtonringer.
Metoden kan benyttes for å undersøke konturen av speilende overflater. Flaten som skal undersøkes, legges under en optisk plan glassplate. Hvis disse ikke slutter helt sammen, vil begge flatene reflektere lys, og dette interfererer. Nyttes monokromatisk lys med kjent bølgelengde, kan man av interferensbildet regne seg tilbake til konturen av flaten.
Lys som reflekteres fra forsiden og baksiden av en vanlig glassplate (vindusglass, speil) interfererer vanligvis ikke, fordi den veilengden de to bølgene tilbakelegger er så forskjellig at bølgene etter refleksjonen ikke blir koherente.
I 1960 lyktes det å fremstille lysstråler med meget høy grad av koherens, lasere. Interferensbilder dannet ved lasere, hologrammer, vil, fordi strålen hele tiden er koherent, gi langt flere opplysninger om faseforskjellen mellom de strålene som interfererer. Dette kan man benytte for å rekonstruere den lysveien som er tilbakelagt og derved skaffe seg et tredimensjonalt bilde av en gjenstand.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.