Den beste tiden for tapping av sevjesaft er sent på vinteren og tidlig om våren, når strømmen av sevje er som sterkest. Selve lønnesirupsesongen varer i fire til seks uker; den starter i midten av januar i de mest sørlige områdene og ender i midten av april i de nordlige.
Den søte sevjen som danner utgangspunktet for lønnesirup er noe annet enn den sevjen som fraktes i silvevet (floemet; den innerste delen av barken) mellom barken og veden, og som frakter sukkerforbindelser fra bladenes fotosyntese og til andre deler av treet og ned til røttene.
Man vet ikke fullt ut hvordan treet produserer og frakter sevjen. Sevjen fraktes nemlig ikke av rottrykk, og tappingen foregår på senvinteren, før sukkerlønnbladene har vokst ut, så transporten av sevje kan heller ikke forklares med kohesjonsteorien for vanntransport i trær.
For å skape overtrykk i stammen uten blader kreves det stadige fluktuasjoner i temperatur, rundt nullpunktet, før trykket stiger nok til at den sukkerholdige sevjen tyter ut.
En mulig forklaring er at sevjen presses ut som en følge av trykkendringer i veden forårsaket av gasser som både utvider og trekker seg sammen gjennom døgnet – som en følge av episoder med kulde og frost om natten og varmere temperaturer om dagen.
Lavere temperaturer gjør at gasser løser seg i xylemsaften (vedvevet), og trykket synker. Dette trekker så til seg vann fra omkringliggende celler, som i sin tur fylles opp med væske fra nærliggende celler, og så videre, helt til det trekkes vann opp av røttene. Etter hvert som temperaturen synker ytterligere vil xylemvæsken på innsiden av, og i mellom, de hule vedrørene, fryse. I tillegg dannes det is etter hvert som vann fordamper fra omkringliggende celler, litt som når det dannes frost og iskrystaller på bakken på fuktige morgener om vinteren. Når is dannes vil det som er igjen av vann i gassform i trestammen bli komprimert og pakket inn i is. Og så, når temperaturen stiger om dagen, smelter isen, og gassen deri utvider seg og presser sevjen ut av såret i sukkerlønnstammen.
Denne hypotesen forklarer hvorfor det er nødvendig med netter og dager med vekslende frysing og tining i sukkerlønntrærne for å få sevjen til å flyte. Men hypotesen forklarer ikke hvorfor flyten av sevje er avhengig av en sukroseholdig sevje og levende celler. En mulighet er at både sukrose og levende celler er nødvendig for cellenes respirasjon og dannelse av karbondioksid (CO2), en gass som kan utgjøre en stor andel av de gassene som både utvider seg (ekspanderer) og trekkes sammen i sukkerlønntreets ved.
Sukkerartene i sevjen i stammen stammer fra karbohydrater akkumulert foregående vekstsesong. Disse omdannes til stivelse når været blir kaldere på høsten. Stivelsen i margstrålene hydrolyseres så tilbake til sukrose etter hvert som temperaturen øker på våren, og den sukkerholdige væsken presses så inn i xylemet.
Men nøyaktig hva som gjør at sevjen tyter ut av sår i sukkerlønntreets stamme er fremdeles litt av et mysterium.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.