peanøtt

Peanøtt er ein rundt 50 centimeter høg eittårig urt. Planten har raudgule, sterile blomar i dei øvre bladhjørna. I dei nedre bladhjørna sit kleistogame blomar (blomar som set frø utan at dei har opna seg) på skaft som etter bløminga blir forlengt, bøyer seg nedover og pressar den unge frukta – ein tofrøa belg – ned i jorda, der ho modnast. Storleiken på belgen varierer, mest vanleg er lengd på 3–4 centimeter.

Peanøtt stammar frå Sør-Amerika, men blir overalt dyrka i tropane.

Peanøttfrøa er ei stor handelsvare, og blir selde rå, rista eller salta.

Av årsproduksjonen blir store mengder malne til jordnøttmjøl, som blir brukt til dyrefôr, oftast blanda med andre fôrmjøl. Av frøa blir det elles pressa jordnøttolje (arachisolje), som blir brukt i både hushald og industri.

100 gram peanøtter inneheld om lag 45–50 gram feitt med eit høgt innhald av fleirumetta feittsyrer, cirka 25 gram protein og 12–19 gram karbohydrat. I usalta peanøtter er cirka halvparten av karbohydrata stivelse og halvparten enkle sukkerartar.

• belgfrukter
• belgfrukter – ernæring
• botanikk