småskogmus

Småskogmusa er nokså liten, men har en veldig lang hale. Kroppslengde inntil 11 centimeter, litt lenger hale enn kroppen og vekt inntil 30 gram. Pelsen er ensfarga rødbrun over hele ryggen og gråkvit under buken. Halen er tofarga på samme måte. Fargen varierer noe geografisk, slik at noen bestander er blekere. Mellom frambeina har enkelte ei svak, gul stripe. Ørene er store, runde og veldig godt synlige. Øynene er store, snuten spiss med lange værhår.

Småskogmusa foretrekker, som navnet sier, å leve i skog. Den kan finnes i alle typer skog, selv om den nok foretrekker løvskog. Den er altetende, men frø og nøtter utgjør en stor del av føden. Den spiser også frukt, bær, blomster, sopp, insekter, snegler og meitemakk. Småskogmusa finner maten både på bakken og i trær og busker. Den er flink til både å klatre og hoppe og graver også ganger under bakken. Småskogmusa er nattaktiv.

Drektighetstida er rundt 21 dager. Det kan være to til ni unger i kullet, gjennomsnittlig fire til fem. Ungene fødes nakne og blinde og dier i omtrent 20 dager. Unger født tidlig på sommeren kan formere seg samme sommer. Dødeligheten er stor, de fleste rovdyr liker småskogmus. Om sommeren bygges reiret enten i en utgravd gang under bakken eller over bakken i et tre. Om vinteren kan mange dyr bruke et stort, felles reir. Som for alle smågnagere er det svingninger i bestanden, tettheten bestemmes i stor grad av tilgangen på nøtter, frø og bær.

Småskogmus er utbredt over hele Europa, unntatt lengst nord. Den finnes østover til den europeiske delen av Russland. Den lever også i det nordligste Afrika mot Middelhavet, fra Marokko til Tunisia. Den ble innført med vikingene til Island, disse dyrene kom antakelig fra sørvest på Vestlandet.

I Norge lever småskogmus fra kysten til tregrensa over store deler av Sør-Norge, til Trondheimsfjorden i nord. Unntatt i byer og tettsteder er nok småskogmusa den smågnageren som oftest er å finne inne i hus og bygninger i Sør-Norge.

• musefamilien