Mange sosiologer har innlemmet tillit i sine sosiologiske teorier eller analyser. Den britiske sosiologen Anthony Giddens (f. 1938) ser tillit i relasjon til kunnskap: Tillit er villigheten til å se bort ifra kunnskap. Med det mener han å ta sjansen på å stole på folk eller institusjoner ut ifra det man vet om dem, til tross for det man ikke vet.
Den tyske sosiologen Niklas Luhmann (1927–1998) mente at tillit «forenkler kompleksitet». Det betyr at tillit bidrar til at busspassasjerer ikke har behov for å undersøke verken sjåførens ferdigheter eller dagsform for hver busstur. Man sjekker heller ikke om bremsene og styringssystemet på bussen er i orden. Ved å ha tillit oppleves verden mer enkel og oversiktlig og det gjør det mulig å få utført handlinger. Tillit forenkler dermed kompleksitet på den måten at man lar være å bekymre seg over ting. Det sparer en del bryderi og gjør det mulig å reise med buss, kjøpe mat og å oppholde seg sammen med andre mennesker man ikke kjenner, uten å være engstelig. Luhmann hevdet imidlertid at også mistillit forenklet kompleksiteten. Ved å ha oppfatninger om at personer, politiske partier og så videre er upålitelige gjør man tilværelsen mer oversiktlig og forenklet.
Den franske sosiologen Laurent Thévenot (f. 1949) beskrev vekslingen mellom tillit og tvil som grunnleggende for all menneskelig handling, både personlig, sosialt og kulturelt. Perspektivet åpner for å forstå tillit som del av en dynamisk prosess, som alltid balanseres mot tvil. Tillit representerer tro, selvsikkerhet eller en garanti, slik at individer kjenner at det er verdifullt å fortsette en gitt handling, eller et gitt engasjement. Tvil på sin side inviterer til kritisk tenkning, og avsløring av illusjoner knyttet til en handling. Thévenots tenkning bidrar til å forklare at tillit i samfunnet er en levende og foranderlig størrelse, som konstant påvirkes av våre interaksjoner og de kontekster vi befinner oss i.
Francis Fukuyama (f. 1952) hevdet at samfunn som evner å etablere og opprettholde høye nivåer av spontan sosial orden gjennom gjensidig tillit, er mer effektive og velstående.
Robert Putnam (f. 1941) definerte sosial kapital som nettverkene, normene og tilliten som muliggjør koordinert handling for gjensidig nytte i et samfunn. Han argumenterte for at økende ulikheter i et samfunn kan erodere sosial kapital ved å svekke tillitsbåndene og felles normer.
I den norske konteksten kan dette bety at selv om Norge tradisjonelt har høy sosial kapital, kan økende økonomiske og sosiale forskjeller potensielt svekke tillit.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.