Baotou
Baotou | |||
---|---|---|---|
Land | Kina | ||
Provins | Indre Mongolia | ||
Postnummer | 014000 | ||
Retningsnummer | 472 | ||
Areal | 27 571,17 km² | ||
Befolkning | 2 650 364[1] (2010) | ||
Bef.tetthet | 96,13 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 1 065 meter | ||
Nettside | www | ||
Baotou 40°39′22″N 109°50′04″Ø | |||
Baotou (Forenklet kinesisk:
Baotou ligger ved Huang He (Den gule flod) og har en stor elvehavn. Den har jernbaneforbindelse med Beijing, Lanzhou, Mongolia og Russland. Byen ble kraftig industrialisert på 1960-tallet. Det er jern- og kullgruver i nærheten, og byen har et integrert jern- og stålverk så vel som sukkerraffinerier, tekstilfabrikker og produksjon av motorkjøretøy, kjemikalier, gjødsel og aluminium.
Det kan fremdeles sees rester av Den kinesiske mur i dette området.
Historie
[rediger | rediger kilde]Området som nå kjennes som Baotou var fra tidlig av befolket av nomader, for det meste av mongoler. Mot slutten av Handynastiets tid ble krigeren Lü Bu født i det som nå er distriktet Jiuyuan i Baotou.
Sammenlignet med hovedstaden Hohhot ble Baotou bygd relativt sent. Den fikk ikke bystatus før i 1809.
En jernbane til Beijing ble anlagt i 1923, og dette satte i gang byens industriutbygging. En tysk-kinesisk joint venture bygde i 1934 Baotou lufthavn og begynte med ukentlige flyvninger til Ningxia og Lanzhou.
Da den unge Owen Lattimore besøkte Baotou i 1925, var den fremdeles a little husk of a town in a great hollow shell of mud ramparts, where two busy streets made a traders' quarter, men et viktig jernbaneendepunkt. Ull og skinn fra Qinghai og Gansu ble bragt ned med elveflåter og båter med Huanghe fra Lanzhou, og sendt videre fra Baotou med jernbane østover, særlig til eksporthavnen Tianjin. Elvetransporten var enveis, fordi elvestrykene gjorde at handelsvarer på båtene på oppturen ville bli for vanskelig. For å reise fra Baotou tilbake til Lanzhou eller Yinchuan dro man med kjerre og kamel. Det var også karavaneveier fra Baotou til Ordos og Alxa.[2]
Baotou kom under kommunistisk kontroll den 19. september 1949. Baotou ble et viktig industrisentrum, særlig for stålproduksjon.
Administrative enheter
[rediger | rediger kilde]Byprefekturet Baotou har jurisdiksjon over 7 distrikter (
Kart | # | Navn | Hanzi | Hanyu Pinyin | Befolkning (2004 est.) | Areal (km²) | Tetthet (/km²) |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Distrikter | |||||||
1 | Kundulun | Kūndūlún Qū | 440 000 | 119 | 3 697 | ||
2 | Donghe | 东河 |
Dōnghé Qū | 380 000 | 85 | 4 471 | |
3 | Qingshan | Qīngshān Qū | 310 000 | 67 | 4 627 | ||
4 | Shiguai | Shíguǎi Qū | 60 000 | 619 | 97 | ||
5 | Baiyun gruvedistrikt | Báiyún Kuàngqū | 20 000 | 303 | 66 | ||
6 | Jiuyuan | Jiǔyuán Qū | 180 000 | 1 688 | 107 | ||
7 | Binhe nye område | 滨河 |
Bīnhé Xīn Qū | 40 000 | 88 | 455 | |
Fylker | |||||||
8 | Guyang | Gùyáng Xiàn | 210 000 | 5 021 | 42 | ||
Bannere | |||||||
9 | Høyre Tumed | Tǔmòtè Yòu Qí | 350 000 | 2 368 | 148 | ||
10 | Forente darhan muminggan |
达尔罕茂 联合 |
Dá'ěrhǎn Màomíng'ān Liánhé Qí |
110 000 | 17 410 | 6 |
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui.
Kinas riksvei 210 begynner i Baotou og fører sørover gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Folketellingen i Kina 2010, Wikidata Q1578884
- ^ Owen Lattimore, The Desert to Turkestan, 1928. S. 7-8.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (zh) Offisielt nettsted
- (en) Baotou – kategori av bilder, video eller lyd på Commons