Dubnium
Dubnium | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Dubnium | ||
Symbol | Db | ||
Atomnummer | 105 | ||
Utseende | ukjent | ||
Plass i periodesystemet | |||
Gruppe | 5 | ||
Periode | 7 | ||
Blokk | d | ||
Kjemisk serie | transisjonsmetall | ||
Atomegenskaper | |||
Atomvekt | 262,1138 u | ||
Empirisk atomradius | ukjent pm | ||
Elektronkonfigurasjon | [Rn] 5f14 6d3 7s2 | ||
Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 32, 11, 2 | ||
Oksidasjonstilstander | 5 | ||
Fysiske egenskaper | |||
Stofftilstand | fast stoff (antatt) | ||
Smeltepunkt | ukjent °C | ||
Diverse | |||
Dubnium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Db og atomnummer 105.
Historie
[rediger | rediger kilde]Dubnium er oppkalt etter den russiske byen Dubna. Dubnium ble rapportert framstilt i 1967 ved Det forente instituttet for kjerneforskning i Dubna. Forskerne der hadde ved å bombardere 243Am (americium) med 22Ne (neon), framstilt noen få atomer med 260Db og 261Db. Forskere ved Berkeley-universitetet i California kunne i april 1970 bekrefte eksistensen av grunnstoff 105.
Det amerikanske forskerteamet framstilte grunnstoffet ved å bombardere americium med nitrogenkjerner i en partikkelakselerator, med 260Db (halveringstid på 1,6 sekund) som resultat.
Forskere fra Berkeley-universitetet forsøkte senere med mer sofistikerte metoder å bekrefte de sovjetiske funnene man hadde i forbindelse med grunnstoffet. De foreslo at grunnstoffet skulle hete hahnium (Ha), etter den tyske vitenskapsmannen Otto Hahn. Amerikanske og vesteuropeiske forskere brukte dette navnet konsekvent.
En navnekontrovers angående navnsetting var i gang, og russiske forskere protesterte på navnet. The International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) gav grunnstoff 105 navnet unnilpentium, etter de latinske ordene for 1, 0 og 5, som en midlertidig løsning. I 1997 kom de imidlertid til enighet, og grunnstoffet fikk sitt nåværende navn etter byen der Det forente instituttet for kjerneforskning ligger. De tidligere navnene på grunnstoffet inkluderer hahnium, joliotium, nielsbohrium, og eka-tantal.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Dubnium er et kunstig fremstilt, meget radioaktivt transisjonsmetall. Dubnium er det andre av de transaktinide grunnstoffene, og man tror det har egenskaper som ligner på de tantal har.
Isotoper
[rediger | rediger kilde]Dubnium har ingen kjente stabile isotoper. 13 isotoper er kjent hittil, og de mest stabile er 268Db med halveringstid 16 timer, og 267Db med halveringstid 73 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 minutt og de fleste kortere enn 10 sekunder. De fleste isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[1]
Den relativt høye stabiliteten sammenlignet med naboer i det periodiske system, er et bevis på at man ved å endre antall nøytroner i atomkjernen, også kan endre atomkjernens stabilitet.
CAS-nummer: 53850-35-4
Forekomst
[rediger | rediger kilde]Dubnium forekommer ikke naturlig, men framstilles i laboratorier.
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Dubnium har per i dag ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Los Alamos National Laboratory – Dubnium Arkivert 16. oktober 2004 hos Wayback Machine.
- WebElements.com – Dubnium